Babyboomen på Serengetis endeløse sletter går ikke upåaktet hen verken hos tobente med kamera eller firbente med sultne mager. Selv om gnukalvene på imponerende kort tid er på beina og antallet kalver som kommer til verden under denne boomen (rundt 400 000) kan gjøre mang en løvefamilie svimmel og mer enn mett, blir mange raskt et ganske lett bytte for løver, geparder, hyener, sjakaler og andre rovdyr. Det er ikke lett å unngå å bli spist når man er født i det området som har den høyeste konsentrasjonen av rovdyr i verden… Andre bukker rett og slett under av utmattelse under den lange vandringen, og får aldri oppleve flere av rundturene på mange hundre kilometer i den store Serengeti nasjonalpark i Tanzania (ca 15 000 km2) og det mindre Masai Mara-reservatet i Kenya (ca 1 300 km2).

Evig jakt på mat og drikke

Som fenomen har den store migrasjonen ingen start eller slutt, det synes å være en evigvarende syklus. For de nyfødte som fortsatt er i live er det nå det starter.
I disse dager tørker de enorme slettene i sørlige Serengeti opp, matfatet forsvinner og den evige jakten på ferskt gress og vann fortsetter. Støvskyene i kjølvannet av endeløse flokker av gnu, sebra og antiloper beveger seg mot nordvest, i retning av Nilens kilde, Victoriasjøen. Her er det fortsatt høyt gress og de ulike artene av gressetere deler broderlig på maten. De har spesialisert seg på å ete ulike deler av gresset og urtene på savannen for å redusere konkurransen seg imellom.

Når nordmenn tar sommerferie beveger migrasjonen seg nordover mot Kenya, krysser grensa og finner nye beitemarker i Masai Mara. For mange turister nærmer det spektakulære høydepunktet i migrasjonen seg: dramatiske kryssinger av Maraelva og dens sideelver, der et stort antall krokodiller venter på å få sette tennene i ferskt gnukjøtt som våger seg uti vannet.

Når regnet igjen flytter sørover fra Masai Mara til Serengeti i oktober setter migrasjonen også kursen sørover, mot slettene i det sørlige Serengeti. Der gjør gnuene som har overlevd seg klare for en ny babyboom. Og syklusen starter på ny…

Et magisk skue

Godt over én million gnu har selskap av mange hundre tusen thomsongaseller, sebra og andre dyr. Totalt er det snakk om intet mindre enn over to millioner dyr. Et øredøvende bråk med karakteristisk gnusnøfting, hylende sebra, millioner av hover som tramper i bakken og støvskyer som pakker de tilsynelatende evigvarende dyreflokkene inn i et mystisk og vakkert slør. Et syn og et leven som tar pusten fra de aller fleste. Dette må bare oppleves!

På savannene kan du også se store elefantflokker, verdens største, men ganske sky antilope kalt eland, det truede svarte neshornet, grasiøse giraffer, olme bøffelflokker og en lang rekke andre fascinerende dyr. På toppen av dette kommer over 500 fuglearter, karakteriske akasietrær og vakre savannelandskap i solnedgang. Parken over alle parker har usedvanlig mye å by på.

Underverk mot undergang?

På tampen av 2006 ble den store migrasjonen i Serengeti – Masai Mara kåret til et av verdens syv nye underverk, med god grunn. (http://www.wwf.no/om_wwf/dette_jobber_med/naturvern_i_utviklingsland/nyheter/index.cfm?uNewsID=5141). Men underverket er truet. Maraelven er hovedpulsåren i Masai Mara og Serengeti og er helt avgjørende for dyrelivet her og også for folk som bor i områdene rundt Serengeti – Masai Mara. Stadig mindre og dårligere vann i tørketiden, som skyldes ødeleggelser av skogområdene som er Maraelvens kilder, forurensning og økende uttak av vann fra elven, truer livsnerven til området. Dette kan få dramatiske, kanskje uopprettelige konsekvenser. På toppen av dette kommer vår tids snikende klimatrussel, der vi fortsatt ikke klarer å overskue konsekvensene for Masai Mara og Serengeti. Forskning viser at fortsetter dagens trender med synkende vannføring, kombinert med et meget nedbørfattig år (som ikke er uvanlig i denne regionen), kan gnubestanden kollapse og gå ned til et nivå den aldri vil klare å bygge seg opp fra. Dette betyr slutten for migrasjonen. Konsekvensene for titusener av arbeidsplasser, store lokale inntekter og den næringen som bringer mest utenlandsk valuta til Kenya, nemlig turistnæringen, vil også bli meget alvorlige. Mange vil kalle dette en økologisk og økonomisk katastrofe. Siden 2003 har WWF-Norge jobbet med myndigheter og lokale krefter i Kenya og Tanzania for å bevare vannets kilder, sikre en bedre forvaltning av vannet i Maraelven og dens sideelver og dermed bidra til å sikre fremtiden for Serengeti – Masai Mara. Prosjektet, som er støttet av Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) og WWFs medlemmer, har oppnådd meget gode resultater i løpet av relativt kort tid. Prosjektet vil fortsette arbeidet for bedre vannforvaltning til beste for folk og natur i regionen. www.wwf.no