På hovedveien mellom Bergen og Voss ligger det mange fine bygder. Og bak disse "prospektkortene" av bygder ligger en fjellverden som gjør disse stedene så spesielle.

Et slikt sted er Vaksdal. Bygden ligger der vakker og lunt til ved fjorden, under fjellene. Et vakkert syn når du kjører mot Voss.
Men det er ikke mange som stopper på Vaksdal. De bare kjører rett gjennom stedet. For riksveien kløver stedet i to.

Det fins dog noen som kjenner Vaksdal. Bergen Turisforening har en rute som går fra Herfindalen -en fraflyttet fjellbygd - til Høgabu turisthytte. Derfra videre til Bergsdalen. En rute som er vakker sommer som vinter. Særlig ved påsketider.

Men Vaksdal har my fjell.

Her om dagen oppdaget vi en lite brukt rute til et gammelt sæter: Sædalssætre. Det ligger der ensomt i en vakker og uberørt natur.

Når vi starter turen fra Sædalen, ville jeg ikke tro at dette skulle vær særlig forskjellig fra Turistforeningens rute til Høgabu. det er ikke så langt mellom disse dalførene.

Men du verden, her fikk vi en overraskelse.
I den vakre bjørkeskogen, blir vi hilst på av en hjort. Han ser på oss et tidels av et sekund, før den tar ut. Den som kunne vært så sprek!

Fjellformasjonene er i stadig og raskt skifte. Overraskelsen er stor når fjellet viser hva det skjuler. Plutselig står vi der og ser ned i et dypt juv. Det snor seg sikk-sakk oppover.

Juni har vært tørr, så elven er ikke så stor, men allikevel, en gjør seg tanker hvordan det er når regnet setter inn!

Over juvet går en bro. Den må erstattes rett som det er, pga snø og vann. Trinnene som er hugget inn i berget og trinnnene som er lagt inn, må også gi tapt. Nå er deler erstattet med en skikkelig trappe.

På ny utvider dalen seg. En vakker liten elv i bunnen. På den ene siden er fjellveggen ganske steil, men grønn og frodig. Godt beite for mange sauer.
Dalen går bratt oppover. Bjørka må gi tapt for krattskog, og snart er bunnen dekker av små krypvekster.

Til slutt ender vi ved Sædalssætre. Det ligger der, skjult i terrenget, ved en av de mange tverrdalene, eller revnene som går på tvers i landskapet. På Google er det lett å følge disse revnene i flere mils lengde.
Når man så er kommet opp i høyden er man i et vakkert kupert terreng. Små vann og bekker over alt. Alt vi får øye på er kun en hytte. Ellers er alt uberørt.

Det er bare så synd, men vi må tenke på tilbakeveien. Skulle så gjerne utforsket terrenget litt videre!
Kanskje neste gang? Da legger vi ruten østover og prøver å nå Høgabu?
Det hadde vært fristende...men det var det med tiden da.