Curacao (uttales kyraså)

En liten øy. Snaut syv mil lang og halvannen bred. Her på den lille øya bor det rundt 140 000 mennesker fordelt på 50 nasjoner, i full fordragelighet, glade, fargerike og svært stolte av øya si! Med god grunn! I det øyeblikk jeg kommer ut fra flyplassen opplever jeg at det er en avslappet og uhøytidelig atmosfære på Curacao - rastafletter, løse og ledige klær, sandaler og store hvite smil i de mørke ansiktene. Og Stephen, min guide, møter meg med det bredeste. Her er jeg hjertelig velkommen – bon bini, som det heter her. Velkommen står det da også overalt, selv på bilskiltene.

Fra første stund føler jeg at dette er en trivelig øy. Her er det ingenting som haster. Stephen og jeg kjører rolig innover mot hovedstaden Willemstad. Han forteller løst og ledig om karnevalet som er i gang, om de gamle bygningene på øya, tilknytningen til Nederland, den gamle flytebroen over St. Anna Bay, om det stygge, men økonomisk viktige oljeraffineriet i utkanten av byen, om naturen, turismen som den viktigste inntektskilden til øya, om saltvann som avsaltes til noe av det beste drikkevannet i verden og om kona og de to barna.

Stephen er som resten av øybefolkningen – blid, åpen, varm og trivelig. Broget historie. Han forteller også at Curacao ble oppdaget av den spanske oppdageren Alonso de Ojeda i 1499. Han seilte forbi og oppdaget denne grønne,frodige smaragden som på den tiden var befolket av noen kjemper av noen indianere.

Derfor kalte han øya Isla de los Gigantes.

Tyve år sener dukket navnet Curacao opp for første gang på portugisiske kart. Det er litt uklart hvor dette navnet stammer fra, men det har nok noe å gjøre med at spanjolene også kalte øya Corazon, som betyr hjerte. Derfra er det vel gradvis blitt til Curacao. Øya var i hendene på spanjolene til hollenderne tok over i 1634. I 1815 måtte de virkelig kjempe en hard kamp mot franskmenn og engelskmenn for å beholde herredømmet over øya. Og i 1954 ble den koloniale statusen til Curacao endret da øyene i de Nederlandske Antillene fikk fullt selvstyre innenfor det nederlandske kongedømmet. Og fortsatt er det slik. Curacao har eget styresett som rapporterer til de nederlandske myndigheter, og dronning Beatrix er svært populær på Curacao.

Og derfor er det også mange nederlendere som ferierer her eller som har kjøpt seg en feriebolig på Curacao, eller på Bonaires som er den stilleste øya av de tre ABC-øyene, som de populært kalles, eller på Aruba, som er den minste, men mest livlige av dem. De lokale snakker flytende nederlandsk, men også spansk, engelsk, noen portugisisk og det lokale papiamento, som er en morsom og syngende blanding av alle disse språkene. Men Curacao har en mørk og trist historie også.

Øya var på 1600 og 1700-tallet et senter for slavehandel. Hit ble slavene fraktet fra de afrikanske landene på vestkysten og solgt på et stort marked hovedsakelig til USA og Surinam. Mye av denne delen av historien er dokumentert i det fantastiske museet Kura Hulanda, Hollands Have, som er bygget opp av privatmannen Jacob Geld Dekker. Han begynte med å kjøpe et hus i bydelen Otrabande for 13 år siden, som han restaurerte til egen bolig. Så kjøpte han noen hus til og begynte å bygge museet. Deretter kjøpte han en stor del av bydelen rundt museet og utviklet det til et nydelig fem i gamle bygninger rundt et lite torg i sentrum. Veldig flott og en strålende kombinasjon med museet.

På UNESCO’s lister selvfølgelig

Curacao regnes for den mest kulturelle av de tre øyene. Så har da også store deler av sentrum i den lille hovedstaden Willemstad fått plass på UNESCO’s liste over bevaringsverdige steder i verden. Ikke rart, for når jeg rusler i den lille byen sammen med Stephen, så er det de nydelige husene med de flotte fasadene som gjør sterkest inntrykk. Mer enn 750 av dem har fått status som bevaringsverdige monumenter. Mange av bygningene er helt tilbake fra 1600 og 1700-tallet. Flotte murbygninger med stukaturer, søyler, nydelige verandaer med forseggjorte gelendere – og i sterke, sterke farger – gult, rødt, blått og grønt.

Det er virkelig vakkert, og nå er myndighetene, i samarbeid med moderlandet Nederland, i gang med å restaurere og sette i stand de mange bygningene. Byen er også full av gode butikker i de trange gågatene, med alt du måtte ønske deg av shoppingmuligheter, og til gode priser.

Mangfoldig kjøkken

Det kryr også av hyggelige fortauskaféer på de små torgene og langs kanalen. Og ikke minst av gode og trivelige restauranter.

En morsom lunsjopplevelse er å gå innom Plasa Bieu, Old Market, hvor det serveres lokal mat til rundt 20 kroner for et fullt måltid. Her sitter vi ved langbord og småprater med to eldre damer som har en haug med poser etter shopping på markedet. Kaktussuppen Cadushi og dagens fiskefangst med brun ris, røde bønner og stekte bananer går ned på høykant i de støyete lokalene.

Kjøkkenet på Curacao er et spennende kapitel. Med 50 nasjoner representert på øya er maten like fargerik. Her er det creol blandet med påvirkning fra Venezuela som bare ligger 50 kilometer unna, Europa har sin innflytelse gjennom Nederland, Indonesia, India, USA og en rekke andre forskjellige kjøkken.

Langs sjøkanten, på utsiden av den gamle, tre meter tykke bymuren ligger det flere riktig hyggelige og gode restauranter på rekke og rad. Den kanskje beste er Scampi’s, som har deilige fiskeretter som serveres på et dekk bygget ut over sjøen og med strålende utsikt og en praktfull stjernehimmel over. En annen herlig restaurant, som riktignok ligger på en høyde over byen, er Fort Nasau. En nydelig, litt mer formel restaurant bygget inne i selve fortet, en avdeling ute og en inne, og med en flott utsikt over innseilingen til St. Anna Bay.

Punda og Otrabanda

Willemstad er delt av St Anna Bay.

Byen hadde sin opprinnelse i det som i dag er bydelen Punda på østsiden. Dette er den mer kommersielle delen av byen, med kontorer, gågater, shopping og mange deilige restauranter. Da denne bydelen ikke kunne romme flere bygninger innenfor datidens bymurer begynte man å bygget på den andre siden, Otrabanda, som betyr nettopp det – den andre siden. Man tok seg fram og tilbake med båter, men i … ble det endelig bygget en flytebro over bukten,

Dronning Emma bridge, som kan svinges opp når cruiseskip eller skipstrafikk til oljeraffineriet skal gjennom. Senere ble trafikken over broen begrenset til de myke. Bilene fikk kjøre over den nye broen litt lenger nord. I dag er broen restaurert og fredet, og Otrabanda et riktig så trivelig område av byen. Her bor folk, lever mye ute i gatene, spiser i små, livlige restauranter og tar seg en iskald øl eller flere i de mange kneipene. Om kveldene er Otrabanda en pulserende og livlig bydel med mye rytmer og smil.

Sjarmerende karneval

I dette område ender naturligvis den store, årlige karnevalsparaden i februar.

Det er årets høydepunkt på øya med mer enn 30 store og fantastisk fargerike grupper som svinger seg hele veien fra i nærheten av flyplassen inn til sentrum av byen. Det er full mediedekning, befolkningen og bedrifter har brukt uker på å bygge fantasifulle sittegrupper langs ruten og deltakerne har brukt et halvt år på å sy kreative og fargerike kostymer. Det syder og koker og den lokale musikken tumba med trommer og blåseinstrumenter dundrer fra store vogntog, mens deltakerne og publikum danser seg gjennom gatene. Sjarmerende og trivelig uten de utfordrende nakne brystene som i Brasil.

En time med Deedee

Da er det vel så spennende å svømme med vakre Deedee! Hun er så nydelig, sensuell og snill, svømmer så elegant og er så hensynsfull og kjærlig. Jeg snakker om den 12 år gamle smellvakre og smilende delfinen i utendørsakvariet øst for Willemstad.

Deedee, kjæresten hennes Copan på 32 år og deres nydelige datter Li’Na er en opplevelse å svømme sammen med. Jeg svømmer på siden av dem, stryker dem langs siden, de liker det, to fingere i været og de synger for meg, tar en piruett i vannet og de gjør det samme, lar meg fosse rundt i vannet etter ryggfinnen, får et kyss på kinnet av Li’Na og får de tre delfinene til å hoppe skyhøyt over en stang som Jason fra Sør-Afrika og jeg holder mellom oss. Jeg har en uforglemmelig time i vannet sammen med denne lille familien. Totalt har akvariet ni delfiner som holder et fantastisk show et par ganger hver dag.

Dessuten kan du mate svarte hai og oppleve sjøløver og svære havskillpadder. Mye moro, men Deedee tok kaka!

35 idylliske strender

Hele Curacao er selvfølgelig preget av havet – både når det gjelder mat og sport og aktiviteter.

Øya er seks mil lang og halvannen bred, og den har rundt 35 registrerte strender, noen utviklet med restauranter, barer, dykkesentre og båtutleie, mens de fleste er små, hvite, nærmest uberørte perler. De fleste strendene ligger langs vestkysten, den ene bukten mer idyllisk enn den andre og paradiser å snorkle langs. Noen av de beste strendene er Playa Porto Marie, Playa Cas Abou og ikke minst idylliske Klein Knip.

Har du vært på Klein Knip så bør du også svinge innom Jaanchi’s Restaurant som ligger omtrent så langt vest du kan kjøre på Curacao. Han serverer deilige fiskeretter til lunsj i sin meget spesielle og morsomt dekorerte restaurant – verdensberømt på Curacao. Også fordi han som en av de få serverer iguanakjøtt, som visstnok skal være et afrodisium. Steinhardt kjøtt og ikke særlig godt, men artig å ha prøvd. Jaanchi selv setter seg ved bordet og tar opp din personlige bestilling, men mengder av praktfulle gule fugler kvitrer livlig i den lille haven utenfor. Denne vestlige delen av Curacao er den stilleste og mest frodige med store skoger, nasjonalparker og øyas høyeste fjell, hvis man kan kalle det et fjell! Christoffelberg er mer en liten spiss høyde i terrenget på 375 meter. Spredt rundt i terrenget ligger såkalte Landhus, som er tidligere våningshus på gårder hvor mais og sukker ble dyrket gjennom slavedrift. De er nå enten privathus eller museer. I det hele tatt er Curacao en herlig liten øy, som ennå ikke er veldig preget av verdens økende turisme. Mye kultur, 35 hvite palmestrender, gode restauranter og flotte mennesker. Det er jo slik vi vil ha det!

Verdt å vite

Great valgte å fly med KLM til Amsterdam og videre til Curacao via Aruba med Martinair.

Daglig avgang fra Gardermoen kl 0640. Pris fra ca kr 7.800. www.martinair.com.

Husk å sjekke inn hos KLM på Gardermoen og poengter at bagasjen må sjekkes helt fram til Curacao så du slipper å ta ut bagasjen og sjekke inn på nytt i Amsterdam.

For ca kr 390 hver vei får du en oppgradering til Martinairs Comfort Class med litt bedre benplass og et knippe gratis filmer. Flyturen fra Amsterdam tar ca ni timer.

Curacao ligger like utenfor kysten av Venezuela, grader nord for ekvator, med et jevnt klima året rundt, utenfor orkanbeltet, og tidsforskjellen er fem og seks timer.

Det er flere gode hoteller på Curacao, men skal du først benytte hotell, så er Avila Beach Hotel et hyggelig alternativ. Det er det eldste hotellet i Willemstad, og eiet av danske Nic. Møller. Opprinnelig var det et bitelite sykehus. Men Nic kjøpte det for 30 år siden, startet hotell og har gradvis utviklet det til å bli et riktig så flott hotell med to fine strender, herlige restauranter, trivelig utendørs bar og en veldig personlig og hyggelig betjening. Dessuten ligger hotellet en liten 15 minutters spasertur ut fra selve sentrum.

Det er høyrekjøring og svært lett å kjøre bil på Curacao.

Leiebil koster fra ca kr 250 per dag. Den lokale valutaen er Florentin eller gylden.

Du ganger med tre og får circaverdien i norske kroner. Amerikanske dollar er også gangbar valuta, og noen ganger euro.

Curacao Tourist Board har Norden-kontor i Kungsbacka i Sverige,

www.curacao.se eller www.abcislands.se