Argentina

Fra: Trond Arve, Lars-Henri, Vegard og Tom

Dagbok fra turen til Aconcagua

16.01 Siste dag i Buenos Aires!! (Oppdatert 4.februar)
Vi kommer ut av hotellet og kjenner den velkjente eksosduften, bilene suser forbi uten å sjenke oss en tanke, kjører oss nesten ned. Kloakkdunsten og den velkjente eimen fra gårsdagens måltid penetrerer neseborene intenst og hemningsløst.

Nei, storbylivet er nok ikke noe for oss villmenn. Vi er pyser i byen, men konger i naturen. Nå drar vi til Mendoza!
I dag har vi booket om flybillett, kjøpt blomster til den flinke mannen som hjalp oss med ombookingen, shoppet litt stæsj, spist en bedre lunsj, lett etter en halvdød, grønn, albinofrosk og vært kulturelle med besøk på Museo National des Bellas Artes.

Great Adventure - fjellklatring, opplevelser, fallskjerm, ski, rafting, turer, ferie

17.01 Mendoza

Da er vi ankommet Mendoza. Vi sto opp før faen fikk føtter, og med bare et par timer søvn i bagasjen kom vi oss på flyet til Mendoza. Endelig! Her er lufta frisk, folk hyggelige og det er fjell i sikte. Vi liker Mendoza.

I løpet av dagen drar vi inn til Pentientes og tjuvstarter fjellturen. Satser på et par akklimatiseringsturer før klatringa starter på alvor. Kribler i kroppen når man sitter i paddeflate Mendoza og ser oppover på snødekte fjelltopper over 5000 m.o.h.. og enda har vi ikke sett Aconcagua...

Trond Arve:
Etter en siste hektisk sistelitenshopping av plastikksko, bestikk,dunvotter ++++ som Pablo Main Honcho sa vi bare måtte ha, rakk vi akkurat å kjøpe 4 seter fra Mendoza til Penitentes. Det vil si, sete nummer 44 eksisterte ikke.

En ypperlig anledning til å teste utstyret! Vegard sin stol ble blåst opp og etablert som plass 44 i midtgangen. Dermed bar det inn i fjellheimen, mellom dramatiske fjell på opp mot 5000 meter. Vakkert! Klokka 10 ankom vi Penitentez, høyere enn Galdhøpiggen. Fjellturen er i gang, det føles godt!

Tom:
Vi sitter på bussen til Penitentes og distanserer oss fra sivilsasjonen både mentalt og fysisk. Alle er trøtte og slitne etter mange nye inntrykk i fremmed land. Vi stiger oppover fjellheimen på en humpete vei i en sliten buss. Klokken er 21 og det er fortsatt oppsiktsvekkende lyst, som hjemme om sommeren. Vi sovner - og så er vi fremme.

18.01 Penitentes

Lars-Henri: Kom til Penitentes igår kveld etter 4 timers busstur fra Mendoza. Kjenner høyden her oppe og hadde lett hodepine inatt.... Formen er bedre nå og jeg nyter fjell-luften og detfine været her oppe. Skal opp til Puenta del Inca senere idag for å gjøre innkjøp av mat og drikke.

Trond Arve: Lett spent stemning i morges fordi Henri hadde fått hodepine i løpet av natta. Vi er alle redde for høydesyke. Men, utpå ettermiddagen stakk vi ut på en akklimatiseringstur og for å prøve utstyret. Vegard og TAW med stive plastikkstøvler... Turen gikk veldig bra, kroppen fungerte utmerket, og vi nådde godt over 3000 meter. Snudde da det begynte å tordne, lite hyggelig å være lynavleder. Vel nede ble dagen avslutta med ei halv ku. Nam. I morgen: 4300!

Tom: Det kilte i magen da jeg vaaknet og jeg kikket bort mot verandadoeren, spent paa hva som gjemte seg bak (det var jo BEKKmorkt da jeg la meg). Ingen lyder aa hoere, men solstraalene forsoekte aa trenge gjennom for aa si: STAA OPP! Jeg kom meg paa bena og tuslet ut i ullbokseren min, og fikk en varm velkomst. Vannet som sildret ned fra de store (argentinske) fjellene, veien vi kom fra som slynged seg nedover dalen tilbake mot Mendoza og snoedekte fjell som rammet det hele saa vakkert inn.Vi planla en tur til Plaza del Inca, men planene ble endret og vi valgte heller en aklimatiseringstur opp mot noen av de lokalen toppene. Det ble en rolig tur, hvor kroppen for forste gang fikk fole den tynne luften. Det var en fin dag og vi liker allerede menneskene og stedet her - Penitentes (2599moh).

19.01 Cristo Redendor - 4878!!

Trond Arve: I dag skulle vi opp på ca. 4300 meter på akklimatisering. Pocho (verdens mest hjelpsomme inka) kjøerte oss mot grensa til Chile, og slapp oss av på den gamle veien mellom Argentia og Chile. Vi traverserte oppover og storkosa oss i sola. Etter et par timer ankom vi grenseovergangen, og var plutselig i Chile. Fett. Men, vi trodde at toppen lå litt lenger oppover, og la ivei oppover fjellet. Etterhvert som vi kom oppover begynte de første symptomene på høydesyke å komme. Kjente en demrende hodepine, men ingenting alvorlig. Alle hadde lett vondt i hodet, et par kvalme. Etter en stund til fant vi det best å stoppe. Vel nede så vi på kartet: 4878 moh! Tøff tur, men veldig bra for akklimatisering. Også kom Pocho og henta oss på 4300. For en mann! Må bare melde: Da vi kom opp i ca. 4500 meter var det så vakkert med de fantastisk dramatiske fjellene rundt oss, ble overveldet av takknemlighet og lykkefølelse og begynte nesten å grine. Dette er livskvalitet!

Vegard: Da vi kom opp til Penitentes ble alle i godt humør. Iveren var på topp og alle ville fortest mulig opp i fjellene. Planene ble lagt, og første dagen i Penitentes tok vi en spasertur opp skibakken her (skal visstnok være et eldorado for vintersport). Jeg tok på meg plaststøvler og staver, og ruslet rett oppover. Plastøvler er noe skit, men det gikk dog på et vis. Bare tenk hvordan det er å gå rett opp en slalombakke med slalomstøvler
- ikke særlig behagelig. Måtte etter hvert også endre oppfatning av folk som går med staver.

Hvis man går med plaststøvler er staver ganske greit for å holde balansen... Gikk oppover til det begynte å lyne og tordne. Da tok Tom og jeg bena fatt, og skled nedover skrenten på de harde støvlene våre. Tom ble litt for ivrig i et lite parti og knerta telefonen sin. Ja, hadde vært noe med skade nå før topptur. I dag var det duket for høydetrening. Var utrolig gira på å se hvordan det var å komme litt opp i høyden, så vi snakket med Pocho (den lokale helten) og han kjørte oss et stykke innover dalen så vi kunne gå opp til Cristo Retendor på 4300 meter.

Det var bilvei opp, og vi ruslet oppover i rolig tempo. Fin natur og masse imponerende fjell, men litt av sjarmen forsvant med bilene som kjørte forbi. Men vi gikk jo for treningens skyld... Etter hvert begynte jeg å merke en svak smerte bakerst i hodet, men litt vondt skal det jo gjøre. Etter ca 2 timers gange kom vi opp til Jesus på grensen til Chile. Så i dag har jeg vært i Chile. Trond Arve og jeg syntes ikke det virket som vi var så høyt oppe, så vi ruslet av gårde videre oppover, og de andre fulgte etter. Men, man skal være forsiktig med å være for bråkjekk i fjellet. Vi gikk oppover, og etter hvert begynte den svake smerten bakerst i hodet og flytte seg litt forover. Alt gikk bra helt til vi kom opp til en liten topp hvor vi bestemte oss for å snu.

Etter ca 8 minutter fikk jeg dundrende hodepine, og ble litt småkvalm. Etter at Lars Henri spydde, bestemte vi oss for å snu, og jeg langet avgårde nedover i stor fart. Gikk nok litt for fort med høy puls, for jeg ble bare dårligere og dårligere. Men, men klarte å unngå og spy, og da vi kom langt nok ned ga det seg. Så da har jeg fått føle hvordan høydesyke er. 4878 meter er det høeste jeg har vært så langt, så det ble nye rekord!!! I morgen blir det lavere høyder, og muligens en topp på 4200 meter, før vi legger avgårde inn Horcones Dalen på Søndag.

Tom: Våknet av tre bank på døren og visste med ett at klokken var 08.00 og tid for frokost. Best å komme seg opp i tilfelle Pocho faktisk møter presist - og det gjorde han! Da vi kom til den lille fjellandsbyen Las Cuevas, kl. 09.30, var alle ved godt mot og gledet seg til å teste kroppen i høyden. Jeg skulle også sette personlig høyderekord i dag (tidl rekord Gornergratche i Sveits, 3100moh). Vi valgte å følge bilveien oppover, da det var best for aklimatiseringen. Vegard og Trond Arve tok tidlig ledelsen, mens Henri og jeg tusla rolig etter. Etter et par timer var vi opp ved jesusstatuen, Cristo Redentor (12m høy og 3,6 tonn tung), satt opp som en fredsmarkering. Statuen står på 3271moh og akkurat på grensen mellom Chile og Argentina.

Det ble tatt et par kjappe bilder før Trond Arve og Vegard som vanlig tok teten og dura oppover. Jeg tusla etter, men Henri ble sittende igjen (det viste seg senere at han hadde fått merke høyden allerede der og egentlig vurderte å snu). Etterhvert kom Henri etter og tok oss igjen etter en stund, men fikk igjen for det senere da han fikk hodepine, kvalme og måtte kaste opp. Jeg merket høyden øorst og fremst ved at pulsen gikk i hundre så fort jeg hadde gått 20-30 meter, men hadde også lett hodepine i bakhodet som fulgte meg helt ned igjen til Penitentes. Det var en fantastisk tur og alle var glade for at de hadde fått testet seg i høyden - og forhåpentligvis blitt noe mer vant til høyden.

Trond Arve før frokost: Fantastisk å våkne opp til sol og blåhimmel hver dag. Nesten som å ha finvær hver dag hele påska. Har lyst til å komme tilbake en gang, leie bil og telt, og være i fjellet i mange uker. Utrolig mange fine fjell og turer her, både på Argentiasiden og i Chile. Kroppen er utmerket etter gårsdagens strabaser.
Hodepina som kom etter turen satt i litt utover kvelden, men forsvant nesten mot kvelden, og nå er jeg helt fin. Er veldig spent på høydesyken, etter dårlige erfaringer opp Kilimanjaro. Ivrig på å komme høyt for best mulig akklimatisering, i dag regner jeg med at vi går opp mot 4200 her i nærheten av Penitentes.

Det er veldig spesielt å gå i fjellet i høyden. Selv med bittesmå skritt oppover fjellet, raser pulsen opp mot maks, og man blir sliten i beina. Knepet er å gå veldig sakte og traversere, og ta hyppige pauser for å ta seg igjen. Uvant ;-) I tillegg til høydesyken, er det været som er den store utfordringen for å nå toppen. Er tydeligvis veldig ustabilt, med vind som kommer opp i storm som kommer fra Stillehavet.

Hørte her en dag at vinden tok teltet på siste camp før toppen med tre mann inni og flyttet det 10 meter. No snakke vi vær! Vi er med andre ord avhenig av at været er sånn nogenlunde for å komme opp. I tillegg blir vi fortalt at det skal være usannsynlig kaldt der oppe. Vanskelig å forestile seg, med alt det varme utstyret vi har med. Og vi er jo vant med iskalde vinterdager i Norge.

Men to ting er forskjellig: For det første den sterke vinden, som gjør at kulde går mot 40-50 effektive blå. For det andre at vi gå så sakte at kroppen ikke produserer mye varme.

Skrekkblandet fryd... Og en ting til: Skoene mine (Alfa Bever Pro) ble veid og funnet for lette for toppturen. Grrrr. Jeg er glad i skoene mine. Allikevel tok jeg jo rådet fra Pablo Guide, og leide meg et par superstive plastikksko. Ikke helt happy med det nei... Ate proxima :)

20.01 Cerro Cruz de Cana

Trond Arve Som Vegard skriver under, var det en utfordrende tur. Selv ble jeg nesten sittende fast på et tidspunkt, og kom meg verken opp eller ned. Med litt rolig pusting, trepunktsfeste (alltid 3 av 4 armer pluss bein) og små steg kom jeg meg videre... og på trygg grunn måtte jeg sitte rolig noen minutter for å vente på at adrenalinet skulle forlate kroppen. Ellers er det noe helt spesielt å ligge på 3686 meter i sol og varmt vær, og høre på Pimsleur Portuguese III språkkurs på mobiltelefonen. Er snart halveis gjennom kurset nå, og gode utsikter for å bli ferdig i løpet av turen. Neste etappe er Confluencia, der vi etter planen skal ligge 3 dager. Vi håper å korte ned til 2, og komme oss oppover til Plaza de Mulas tidligere. Mulig det blir litt stille her på delta7-nettstedet et par dager, men i Mulas er det etter sigende Internett :) P.S. Det er nå 12 dager siden noen kom seg opp på Aconcagua.

Noen sier det skyldes dårlig vær, andre sier det er høydesyke. Ikke vet vi, men tøft blir det :) Vegard: I dag hadde vi satt oss som mål å oppnå litt ytterligere aklimatisering, og satte kursen mot en topp på litt over 4200moh. La i vei opp slalåmbakken (det går stolheis opp et stykke, men kontantbeholdningen er ikke stor lenger) med godt mot. Det var den varmeste dagen så langt, så vi kjente det stekte godt oppover i bakkene. Vel opp på første egg mot topp nummer en som måtte forseres på vår vei, begynte vi å ane at det kunne bli noe vanskelig å komme seg til toppen. Men, man skal jo utfordre seg selv litt, så vi gikk på med friskt mot.

Etter hvert som vi gikk ble det vanskeligere, og det måtte klatring til for å komme seg videre. Hadde det vært i den norske fjellheimen hadde nok vanskelighetsgraden på stigningen vært middels, men i fjellene her blir det en annen sak. Fjellet er tørt og porøst, med mye løs sand, grus, og større steinmasser. I tillegg løsner det store stykker av fjellet hvis man ikke er forsiktig. Var flere av oss som skalv i buksa på enkelte av partiene. Særlig var det ubehagelig når fjellet du holder fast i plutselig løsner, og du ikke har særlig fotfeste. For meg som ikke er særlig glad i høyder ble det en liten utfordring. Men, man skal jo alltid pushe seg selv litt ekstra. I etterkant var det kanskje en litt unødvendig sjanse å ta, men det gikk jo bra...

Tom: Nest siste dag før avreise mot Aconcagua (når du leser dette er vi sannsynligvis allerede på vei :-) ). Etter gårsdagens "bomtur" til 4878moh hvor vi klatret nesten 2000 høydemetere (!) og jeg kun følte en svak hodepine strutter jeg av selvtillit. Derfor bestemte jeg meg for å presse kroppen ytterligere på dagens tur til Cruz de Cana ("kun" 3686moh) og satte avgårde i turbofart og fortsatte å presse på helt til vi var på toppen. Der ble vi en times tid for å aklimatisere. Gud så deilig det var å ligge på nesten 4000moh og kun se snødekte fjelltopper, sol og blå himmel. Som danskene sier: "Det kan vi lige". På nedturen løp jeg som en "tulling" helt ned til Penitentes og følte hele veien at jeg hadde masse energi. Ble faktisk litt overrasket selv (sikkert Kreatin-kuren jeg har dopet meg med før turen). Men, det er farlig å bli for selvsikker og miste respekten for fjellet og høyden. Vi har snakket om at vi ønsker å bevege oss raske oppover mot Aconcagua enn det som er planlagt. Litt av grunnen er at vi nå har nesten 4 dager i fjellene med flere flotte turer høyt opp i fjellene. Vi får se hva guidene går med på... Forresten så er vi i ferd med å bli veldig glad i menneskene her opp i Andesfjellene. Det kan virke som at ingen har noen spesielle mål for dagen, og stort sett alltid er tilgjengelige for å hjelpe. Spesielt har vi blitt godt kjent med Fernando og Laura på Hosteleriet her borte, som nesten behandler oss som familie :-) (i går var vi invitert på grillfest og fotballkamp, men Leandro ødela alt!). Jeg har det veldig bra og klarer nesten ikke vente med å starte reisen mot Cerro Aconcagua.

21.01 Confluencia - 3300 moh

Trond Arve Lett tur fra Horcones til Confluencia. Luncen vi faar servert her er artig: Loff, sjokolade og sukkertoy! Kan gaa til maanen med saann kraftkost. Middagen er mer imponerende, supper, hovedrett og dessert. Ogsaa har vi mast oss til havregroet til frokost, til kokkens store forbauselse. Nordmenn er rare... Delte telt med Vegard, og han er fael paa biologisk krigfoering! Til og med Leandro assistentguide maatte strekke vaapen da han stakk hodet inn i teltet og ga beskjed om middag.

Tom: Det ligger en nervositet og spenning i gruppen som merkes. Man er litt stresset og anspent fordi naa er det slitt paa leken - naa er det alvor! Vi humper oppover mot Horcones , utgangspunktet for Aconcaguaturen - hvor vi starter gaaturen. Jeg sitter bak sammen med Henri, og har trukket meg litt tilbake i mine egne tanker. Litt senere svinger vi av veien og inn paa en grusvei som foerer opp mot stedet vi skal sjekkes inn i fjellet. Plutselig staar Aconcagua rett i mot oss og ser ned paa oss. Han ser saa snill og rolig ut herfra ikledd en fantastisk blaa himmel. Etter at vi har blitt sjekket inn saa er vi klare til aa gaa, men foerst maa jeg en tur paa toalettet. Hvor er toalettet? Jeg stikker bakom teltet og litt utpaa jordet. I det jeg starter mitt fornoedne, hoerer jeg en stemme rope. Jeg snur meg for aa se om det er meg han roper paa og ser en sten paa stoerrelsen med hodet mitt fly forbi meg. Her tisser man ikke hvorsomhelst! Disse gutta er skikkelig organiserte - ikke noe tull. Etter et par timer ankommer vi foerste leir, Confluencia. Paa turen opp har vi blitt kjent med 3 nye norske fjes; Oeystein (67aar), Ivar (54) og Agnar (50). Spreke eldre menn med mye humor. Dette kan bli artig :-)

Vegard: I dag er dagen hvor eventyret starter for alvor. Naa skal vi starte ferden innover Horcones dalen for til slutt aa ende paa toppen av Aconcagua. Starten kunne vaert bedre, for da vi kom til starten for dagens marsj merket jeg at jeg hadde glemt igjen kameraet mitt ved pcen paa hotellet etter aa ha lastet opp bilder saa dere der hjemme kan se hvordan vi har det. Men, Inka guidene fikser alt. Mens vi sjekket inn i parken, var en nede og hentet kameraet, og da vi begynte aa gaa hadde jeg kamereaet i haanden. Turen inn til Confluencia var kjedelig, men det hjalp aa ha utsikt til Aconcagua paa veien. Vel fremme trodde jeg ikke mine egne oeyne. Det var akkurat som aa komme frem til en god gammaldags speiderleir. Mye musikk, folk slappet av utenfor teltene, og noen spilte volleyball!! Utrolig avslappet stemning. Kvelden ble rundet av med en rolig stund ute under en fantastisk stjernehimmel!!

22.01 Confluencia - Plaza Francia (4200 moh)

Tom: Foer jeg skriver om dagens hendelser vil jeg gjerne dele litt fakta om Argentina. Det handler om MATE, en urtete som fra gammelt av har ble drukket av personer fra Paraguay, Uruguay, soer-Brasil og Argentina. 92% av befolkningen i Argentina drikker Mate. For aa drikke denne urteteen trenger man en spesiell kopp, Mate, et slags sugeroer i metall, Bombilla, og urteteen, Jerva (uttales sjerba). Man fyller Mateen med 2/3 urtete, mens bombillaen staar i og fyller tilslutt opp med varmt (ikke kokende) vann. Foerstemann drikker til det slurper. Deretter fyller man paa med nytt vann, med samme urteteen, saa nestemann kan drikke til det slurper. Kan drikke med sukker, dolce, eller uten sukker, amargo. Tilbake til dagens hendelser. Vi var opp kl. 08.00 og fikk servert deilig groet til frokost, av en herlig mann som heter Renso (forca Renso!). I dag skulle vi til Plaza Francia paa 4200moh som aklimatiseringstur, en 5 timers tur med 900meters stigning. Muligheter for aa merke hoyden.

Da vi hadde kommet nesten frem satte vi oss for en rask hvil for aa nyte utsikten til soerveggen av Aconcagua og en flott isbre som laa rett nedenfor. Mens, resten av gruppen fortsatte de siste 45 minuttene til Plaza Francia, ble Ivar og jeg sittende igjen og prate litt med noen jenter fra Argentina og Brasil. Vi tok ogsaa en tur ned til breen og fikk tatt noen spektakulaere bilder. Formen er fin og har foreloepig ikke merket noe til hoydesyken, mens saa er vi tross alt fortsatt kun paa mellom 3-4000 meter. Paa vei tilbake til Confluencia starter Oystein (67aar) aa springe nedover i 4000 meters hoyde. Jeg ser han naermer seg Henri som gaar noen meter foran meg, og jeg vet med det samme at Henri vil legge seg i ryggen paa Oystein - og det gjoer han. Jeg tusler i jevnt, raskt tempo, og etter et par timer saa passerer jeg baade Oystein og Henri som her utslitt etter stuntet sitt. Henri blir etterhvert daarlig med hodepine og da vi er hos legen har han for hoyt blodtrykk til aa bli med til Plaza de Mulas neste dag. Motto: Ikke loep i fjellet paa over 3500 meter. Vi faar ikke stilpoeng her oppe.

Vegard: I dag gikk ferden inn til Plaza Francia som var basecamp for en ekspedisjon opp soerveggen paa Aconcagua. Vi ruslet av gaarde i sterk vind (det blaaser alltid her oppe). Turen gikk fint, merket ingen ting til hoeyden. Vel fremme ville Trond Arve og jeg bli litt lenger i hoeyden for aa aklimatisere oss ytterligere. Men, det var ikke saa populaert hos den stakkars guiden vaar Leandro. Han kom tilbake og hentet oss. Han kunne jo ikke komme tilbake til leiren uten hele gruppen. Saa da la vi av sted i full fart, og tok igjen de andre etter hvert. Paa ettermiddagen var det sjekk hos legen for aa se om vi kunne gaa opp til basecamp en dag tidligere. Vi er jo saa utaalmodige. Sikkert en av de vanskeligste gruppene guidene har hatt!! Jeg var i fin form, og hadde en oksygenmetning paa 92 som var veldig bra. Er foroevrig utrolig mye jordstoev her. Har oerene fulle av sand. Skal bli deilig med en dusj i basecamp...

23.01 Basecamp - Plaza de Mulas - Hotel Refugio - 4370 moh

Trond Arve Transportetappe opp til basecamp, steinorken og motvind. Formen kjennes veldig fin, ingen antydning til hoydesyke. Litt bekymret for en stoel venstre akilles og litt loen mage, satser paa at det justeres inn i loepet av hvildedagene her oppe. Er veldig spent paa turen videre. Kjenner at jeg liker aa gaa oppoverbakke, og gleder meg til de neste oppstigningenen. Foerst venter imidlertid en hvildedag, veldig greit etter 6 dager paa rad med fjelltur :) Er forelopig kjempehappy med utstyret mitt. Sekk, jakke og alt fungerer som en droem. Har oedelagt camelbaken min og en snomansjett paa buksa, men ingen krise. Blir veldig oppmerksom paa hvor avhengig man blir av utstyrert sitt! Haaper det mest sentrale holder opp til toppen. Og sist men ikke minst: Jeg savner naboerta i belgen min!! Saudades!

Tom: Jeg er oppe 06.30 denne morgen og faar tatt morgenvasken, pakket tingene som skal sendes med muldyrene og sekken som jeg skal baere til Plaza de Mulas. Det blir en laaang gaatur, gjennom en endeloes dal med steinoerken og en kraftig motvind. 3-4 timer gaar vi slik, i hoyt tempo, foer vi starter stigningen. Etter 2-3 timer med jevn stigning og tilslutt veldig bratt stigning kommer vi frem til Base Camp, Plaza de Mulas. Jeg har en svak hodepine etter den siste biten. Paa turen i dag saa vi foerst et muldyrskjelett, deretter et muldyr som hadde doed for kun noen dager siden og tilslutt et muldyr som laa for doeden, sammen med eieren. Det var sterke saker. Det som skjer er naar et muldyr er uheldig og brekker et ben, saa er den ferdig, Det finnes ingen muligheter for aa redde den. At dette skjer innimellom er ikke saa overraskende naar vi ser hvordan disse flotte dyrene springer nedover fjellsidene med loessten, fullastet med vaare greier. Muldyrene er uvurderlige her opp og vi er dere veldig takknemlige. Jeg legger meg med kraftig hodepine og foeler meg baade slapp/tungpustet og litt kvalm. Haaper dette kun er passerende.

Vegard: I dag starter alvoret. Vi skal opp til Basecamp! Gleder meg utrolig mye!! Er spent paa hvordan jeg vil reagere paa aa sove i hoyeden. Turen oppover gaar gjennom en endeloes dal med stoev og stein. Det er sterk motvind paa hele turen. Guiden vaar har faktisk aldri gaatt dalen i saa sterk vind. Etter kort tid har jeg jordstoev absolutt overalt. Vel, det er jo dusj naar vi kommer frem. Den sterke vinden gjoer ogsaa at det er litt slitsomt aa puste. Men jeg foeler meg i god form, saa det gaar bra. Endelig ser jeg basecamp i det fjerne. Da er det bare en stigning paa 600 hoeydemeter som gjenstaar. Gaar greit aa komme seg opp. Det eneste er at pulsen stiger litt fortere her i hoeyden. Vel oppe i basecamp er vi alle i godt humoer. Det foerste maalet er naadd. Formen er fin og jeg har bare en svak hodepine. Men den skyldes nok mer vind og sol enn hoeyde. Etter middag er hodepinen borte og jeg er i storform. Hvertfall ikke noe aa si paa matlysten. Spiser to forretter, to hovedretter og dessert. Maa jo spise meg opp foer jeg mister matlysten paa grunn av hoeyden.

24.01 Plaza de Mulas - Hviledag

Trond Arve Digg med hviledag. Takk for alle meldingene vi har mottatt paa satelittelefon:

Erlend: Jadda vi skal ta det med ro. Ole: Med 6900 hoydemeter innabords blir det moro med squash ;-)

Trond Loege: Det er mye bedre enn det ser ut! Oyvind: Vi kaster stein paa kondorene naar vi lenser sjarken

Joergen: M:0, T:0, O:0, T:0, F:0 - repeat till your blue in the face Resten av gruppa kom opp til basecamp, det vil si Lars-Henri, Ivar, Agnar, Runar, Kjell og Pablo. Yai! Vegard Sov godt gjennom natten, selv om sengen var litt rar. Fant ut paa morgenen at ganske mange planker manglet i sengen, saa da var det bare aa bytte. I tillegg drikker vi saa mye her, at det ble tre doturer paa meg. Slitsomt aa kle paa seg og gaa paa do. I tillegg er doen i kjelleren, og vi bor i 3 etasje.

Paa grunn av hoeyden faar vi faktisk hoey puls av aa gaa opp trappene! Deilig aa hvile men ble litt rastloes. Fikk lest ferdig boken min.

Tom Deilig med hviledag. Foettene trengte det! Formen er fin. Jeg saa en kondor da jeg satt i solveggen

25.01 Cerro Bonete - 5004 moh

Trond Arve
Magen er bedre og venstre akilles har faatt hvile. Sammen med Tom, Vegard, Candela og Pablo legger vi ivei mot Cerro Bonete, over 5000 meter over havet, i straalende solskinn. En rimelig enkel tur, uten snoe eller andre store utfordringer. Kjenner at formen er fin, for foerste gang har jeg sovet hele natte uten aa maatte paa do. Herlig. Mot toppen faar jeg et lett trykk bak oynene, ikkeno alvorlig. Utsikten fra toppen er fantastisk! Paa vei ned faar vi skyer og lett hagl, fint med litt snoevaer. Skulle gjerne gaatt paa ski i Norge, hoerer rykter om snoe baade i Oslo og Trondheim.

Vegard
Sov ikke like godt i natt. Vaaknet med hoey puls, og laa vaaken en liten stund. Men etter det sov jeg som en unge gjennom natten.

I dag var det endelig tid for tur igjen. Var greit med en hviledag i gaar, men litt kjedelig. Vi gikk oppover med friskt mot og i sakte tempo. Ting gaar sakte oppover her, for pulsen stiger ekstremt raskt... Satte nye hoeyderekord med 5004moh, og merket ingen ting til hoeyden. Fantastisk utsikt fra toppen! Sol og fint vaer, men saa kom skyene. Deilig med litt daarlig vaer, og en forsmak paa hvor raskt vaeret slaar om her i fjellet. Men, det er vi jo vant til fra Norge.

I morgen skal vi baere utstyr opp bakken til canada, som er neste leir.

Tom
Satte nye hoeyderekord i dag, Cerro Bonete er 5004moh :-)
Bildene fra i dag forteller det meste!
Formen er finfin. I morgen skal vi baere utstyr til Canada leir (4900moh) og tilbake igjen.
Jeg er klar!

26.01 Camp Canada - 5050 moh

Trond Arve - Flyforbud!!
Jeg har faatt flyforbud! Hoyden har tydeligvis slaatt inn paa blodtrykket mitt. Ved legesjekk i dag morges ble den maalt til 170/100 (som ikke sier meg saa veldig mye), og forbud mot aa gaa hoyere. Ifolge legen skal det ikke vaere farlig her paa 4370, men lenger opp kommer jeg altsaa foreloepig ikke. Det er flere som sliter med blodtrykk her oppe, men jeg ble altsaa vinneren denne gangen. Legen toppa i meg en pille som jeg gjetter er blodfortynnende, ogsaa skal vi maale paa nytt i ettermiddag. I mellomtiden kan jeg bare sose rundt og vente, ogsaa unngaa aa spise salt...

Dette er surt paa flere maater. For det foerste er det kjipt aa ikke vaere med aa baere opp stasj til Camp Canada. Ogsaa er det kjipt aa tenke paa at om det ikke blir bedre, kommer jeg ikke lenger... I tillegg er det kjipt aa sitte her og vente, og ikke vaere sammen med gjengen. Men uansett er det bra at det finnes leger her, og at de foelger opp oksygenmetning, blodtrykk, lunger og mage. Jeg vil ikke risikere aa sprenge et blodkar i hjernen der oppe i fjellet, saa summasummarum er det en bra ting. Faar hvile og vente...

27.01 Hvildedag, dagen før dagen

Vegard Hviledag!! Kjenner jeg begynner aa bli rastloes naa. Er lei av aa ligge paa hotell i basecamp. Naa er det paa tide aa komme seg videre oppover i fjellet!!! Rar foelelse aa sitte i solveggen paa 4300moh i t-skjorte og svette. Men ganske herlig! Men, vaeret her oppe endrer seg fort. Naa har det snoedd noen timer, og jeg savner skiene. Har jo hoert rykter om bra skifoere i Norge naa. Vaermeldingen fremover er desverre ikke saa veldig positiv. Det er meldt snoevaer hver dag fremover, men guiden vaar tror vi skal klare aa bevege oss mellom de neste leirene. Verre er det at det er meldt storm paa toppdagen vaar! Men, det er ganske lokalt vaer paa toppen, saa vi har nok en god sjangs til aa komme opp. Den gode nyheten er at det ikke er meldt saa kaldt. Kun -15 til -17, og det er ikke saa mye i forhold til kulden som pleier aa vaere lenger oppe i fjellet her. For aa klargjoere meg for resten av turen tok jeg en dusj i dag. Utrolig deilig aa vaere i et godt oppvarmet rom, og ta en varm dusj mens man staar og ser paa snoen som laver ned utenfor. Naa er jeg klar for aa komme meg videre og naa toppen av det fordoemrades fjellet!!!

Trond Arve Hvile, legepiller, hvitloekstabletter, mat uten salt ser ut til aa hjelpe. Jeg er naa paa 140/100, som er ok for aa videre oppstigning. Dersom tallene holder seg utover kvelden er jeg med oppover i morgen. Yai! Krysser fingeren! Pablo Guide har med seg apparturene videre oppover fjellet ogsaa, de er flinke med oppfolgingen her! Bra greier. I morgen starter vi altsaa oppstigningen. Spennende. Det er mye snakk om hodepine, kuldegrader og vind. Og hva man skal ha med seg og ikke. Jeg tror fortsatt det avhenger av helse og vinden. Dersom vi faar til et realt forsok paa toppen skal jeg vaere happy. Uansett, det blir ikke mye aa hoere fra oss paa noen dager. Mulig vi faar sendt status via satelittelefon, time vill sjov. Jeg tar med meg min kjaereste paa innerlomma til toppen :)

31.01 Basecamp

Vegard: Vel, saa gikk det ikke som vi ville. Det ble ingen topp paa oss denne gangen. Da vi vaaknet i dag til straalende solskinn var vaervarselet blitt enda daarligere, og vaa guide, Pablo, mente vi ikke ville ha noen sjanse til aa komme oss paa toppen. Saa naa er vi tilbake i basecamp. I morgen blir det transportetappe ned fra fjellet. Natten var tung, og det ble lite soevn paa meg. 5500moh er ganske hoeyt, og jeg merket hoeyden ved at hver gang jeg holdt paa aa sovne, saa foelte jeg at jeg ikke fikk sove. Saa da ble det rolig musikk paa oeret og avslappning paa ryggen i stedet. I dag var Tom, Pablo og jeg en tur opp til Berlin (5900moh) foer vi gikk ned til basecamp. Vet ikke om mangel paa soevn var innvirkende, men det var utrolig tungt aa gaa opp. Gikk opp paa to timer i stupbratt bakke med 40 cm snoe. Merket at kreftene ebbet ut av meg, og det var bare saa vidt jeg kom opp. Lenge siden jeg har vaert saa sliten... Heldigvis var det bare noen timers gange nedover med 24kg sekk etterpaa... Siden jeg naadde Berlin er jeg egentlig fornoeyd. Hadde bestemt meg paa forhaand at hvis jeg kom saa langt, saa fikk jeg hversaagod vaere fornoeyd. Saa da faar jeg vaere det! Gleder oss til aa moete Lars Henri igjen i morgen. Han ble evakuert i morges med helikopter paa grunn av hjerneoedem. I foelge rapportene er han i god form i Penitentes.

31.01 Nido de Condores

Telefonrapport: (Gjengitt fra telefonsvarer, fila finner dere her:31.01.2007 Nido de Condores) De har nå kommet opp og etablert seg på Canada (29.01) Svake gruppemdlemer sørget for et litt lengre opphold. Lars-Henri har måttet gi ifra seg startnummeret og er tilbake til basecamp.

Guttene er ellers rimelig slitne men i god form. De sitter fast i været, men mener at oddsen for at de kommer seg opp på toppen er rimelig høy. De er på 5500m akkurat nå.

01.02 Nedtur

Trond Arve
Vi gikk ned fra fjellet og kjoerte helt til Mendoza i gaar.

Det staar bra til med Lars-Henri, han er ogsaa her i Mendoza. Med hjerneoedem og begynnende lungeoedem ble han transportert med helikopter ut fra basecampen. Heldigvis gikk det bra!

04.02 Mendoza

Tom
Vi er naa nede i Mendoza. Alle er i fin form og har benyttet de siste dagene til aa bli kjent med denne byen (festmiddag med gjengen, Tango-show, besoek paa vingaard, vinsmaking, asado, natteliv m.m).

Vil bare benytte anledningen til aa takke alle som har fulgt med oss de siste 3 ukene og stoettet oss. Dessverre saa var ikke vaergudene paa vaar side denne gangen, men turen har vaert helt ubeskrivelig fantastisk! Jeg har ikke vaert saa flinkt til aa oppdatere dagboken den siste tiden, men har heller benyttet telttid flittig til aa skrive dagboken min. Og den skal jeg til det fulle dele med dere alle sammen. Haaper aa faa gjort det i loepet av noen dager.

Jeg er tilbake i Norge sondag 11.02. Vi sees!