Vår drøm på Mauritius

Min sønn Christian (12) og meg selv, fikk oppfylt vår drøm på Mauritius. Vi stå opp en grytidlig morgen på Belle Mare Plage Hotell på østsiden av Mauritius. Båten kaster loss klokken syv. Desember på Mauritius betyr sommer, sol og ofte godt over 30 grader. I dag er det vindstille med en brennende sol rett over hodet. Det er bare å pakke solkremen med faktor 25 og solbriller.

Forventningene øker

Min faste drosjesjåfør, og etter hvert gode venn, Dev, henter oss presis klokka seks, og vi setter kursen innover og sydover på øya.
Etter en snau time svinger vi inn i området som heter Black River, og opp foran den lille åpne bygningen som huser Les Copains d’abord.
Bygningen ligger på et lite høydedrag og er fullt av fiskestenger, flotte fargerike fiskekroker fra Mustad, selvfølgelig!, og med vegger kledd med falmede bilder av stolte sportsfiskere med svære Marlins hengende i store kraner. På et skilt utenfor står det at gårsdagens største fangst var en Hammerhead hai på 75 kilo!

Bonanza 1

Selskapet Les Copains d’abord er bygget opp, eies og drives av far og sønn, og det er sønnen Dominique de Baize som er kaptein på båten vi skal ut med. Han møter oss og hilser morgenblidt.
En kul kar som snakker engelsk, fransk og den artige kreolske blandingen av disse to språkene. Han fører an utover brygga til Bonanza 1, en nydelig blå og hvit båt med et soldekk på toppen og de karakteristiske fiskestengene som stikker opp fra akterdekket.

Bonanza 1 er øyas eldste med en fartstid på 27 år. Den har nok dratt opp mange store fisk!
Om bord er assistenten Joey godt i gang med å forberede fisketuren. Han er en tett, svart, blid unggutt som ikke snakker annet enn kreol. Etter hvert kommer Joe Marjoram fra Leeds i England om bord. Da er vi fulltallige og kan legge ut på vår fisketur på jakt etter den store Blue Marlin på 600 kilo!

Verdensrekord på 700 kilo

Joey finner fram åtte kroker med fantasifulle og fargerike lureagn og binder disse med kyndige hender til de åtte fiskestengene som står potente på akterdekk. Seks mindre og mellomstore stenger festet til rekka, tre på hver side, og to større på hver sin side av stolen midt på dekket. Joey slipper krokene ut, en etter en, og når han er ferdig ligger de og danser i kjølevannet 50 meter bak båten - og vi er i gang.
Dominique forklarer at deep sea fishing gjøres ved at vi er i stadig bevegelse framover. Vi tråler etter fisken med krokene i vannflaten. Jeg er usikker på hvorfor, men aksepterer at det er slik det gjøres her. Når jeg fisker på Sørlandet om sommeren henger krokene godt under vann – og jeg får som regel fisk. Men aldri en Marlin! Og heller ingen fisk på størrelse med dem du får her. Verdensrekorden for en Blue Marlin er på 1355 pund eller ca 700 kilo, da tatt på ett snøre og trukket opp av én og samme mann uten hjelp. Selv har Dominique tatt en på 400 kilo. Og nå er det vår tur!

Tålmodighet er en dyd

Men det går litt trådt, synes jeg. Det friske morgenlyset går over til flatt dagslys og i timevis seiler vi rundt ute på havet der mellom Mauritius og Madagaskar, med bare dypblått hav, hvitt kjølvann, stekende sol og diesellukt. Deep sea fishing handler tydeligvis om tålmodighet. 12-åringen ville ha action.

Nå småsover han etter hvert på sofaen. Christian og jeg har ikke betalt 1.200 kroner for en båttur på måfå rundt på det åpne havet! Da har vi mye annet å bruke pengene på på Mauritius.
Alle hevder at det er høysesong for fiske, men etter tre timer har vi ikke sett så mye som en hvitting, langt mindre en haifinne, leken delfin eller et monster av en Blue Marlin.

Ingen av oss amatører skjønner hvordan det er mulig å få fisk på åtte kroker med plastikkagn som hopper og spretter på bølgene etter en bråkete dieselmotor.

Vi har da fisket fra prammen opp gjennom årene, og de store fiskene befinner seg under havflaten!

Sangen fra snella

Men i dét jeg vurderer å dele mine fiskekunnskaper med Dominique, hører vi plutselig det befriende suset fra snøret og den liflige sangen fra snella. Nå blir det liv i leiren. Christian plasseres i stolen og stangen flyttes over i festet mellom bena hans. Han gjør som han har fått forklart – trekker rolig bakover og sveiver seg framover, trekker bakover og sveiver inn, om igjen og om igjen. Så blir det rolig en liten stund. Har vi mistet fisken? Men så drar den til igjen. Nå fra styrbord side. Hele stolen dreier raskt den veien, og snøret løper ut. Men så har Christian kontroll igjen og sveiver inn. Kampen pågår i tyve minutter. Deretter er det et skikkelig basketak i vannkanten bak båten før Dominique og Joey kan trekke den blanke fisken over ripa. Opp kommer en vakker, sølvstripet, strømlinjeformet Wahoo på 22 kilo – et livsfarlig medlem av Baracuda-familien. En nydelig fisk som klipper armen av deg hvis du er litt uforsiktig. Men Dominique har dratt opp alt fra Hammerhead til Wahoo, og har fortsatt alle armer og fingre i behold. For ham er dette peanuts. For Christian derimot, som har en kilos torsk som pers, er dette som oppfyllelsen av en guttedrøm. Men for Wahoo var det en dårlig lørdag formiddag!

Populære Wahoo

Vel inne på bryggen viser det seg at ingen av båtene i Black River har fått fangst denne dagen, bortsett fra Bonanza 1 og Christian. I etterkant har jeg hørt at det er helt vanlig å komme tomhendt i land. Derfor kaster alle seg over Wahoo, og raus som Christian er lar han den tyske gruppen fra den andre båten ta bilder av hverandre med Wahoo.
De må jo ha noe til albumet de også!

Dev er på plass, og i drosjen på vei til hotellet denne ettermiddagen er det en stolt Christian som dikter en liten hyllest til Wahoo. Med fingre som lukter av Baracuda. Tøft!

En dårlig dag for Wahoo

Vi sto opp grytidlig en morgen på øya,
kunne ikke sove lenger i køya
Vi ble hentet, fisken ventet.

Vi skulle ut med Bonanza 1,
jeg ville ikke være sen.
Joey ordnet snellene og snørene,
mens Dominique styrte båten ut på bølgene blå.

Timene gikk,
ingen fisk vi fikk Vi satt helt rolig og stille,
men plutselig hørte vi snella spille.

Jeg spente meg fast i stolen, snøret vibrerte i solen
Fisken var sterk, i armene var det verk
Den dro stolen fra side til side, vi måtte få den opp,
det var på tide.

Jeg dro den opp med stanga,
og fikk se den fisken jeg hadde fanga.

Jeg ropte ”yahoo!”, for det var en Wahoo
En ordentlig feit bølle, som Dominique slo med sin kølle.
 
Med sylskarpe tenner, som biter av dine hender
Vi dro fisken over ripa, da ble det låt i pipa

Vi lo og lo, men fisken sa ikkeno.
- det var en dårlig dag for Wahoo!

Diktet er skrevet av Christian Myklebost

Verdt å vite:

Great valgte å fly med Air france/Air Mauritius via London.

Pris fra ca kr 8.300 + avgifter.

World Travellers i Løkkeveien 11 i Oslo er spesialister på Mauritius og formidler reiser til øya inkludert hotellopphold. De kan svare på det meste om Mauritius.
Tlf 23 13 11 80,
Fax 23 13 11 81,
e-post: post@wtn.no,
Internett: www.wtn.no.

Flyturen fra London tar ca 12 timer. Fra flyplassen til Hotel Belle Mare Plage The Resort eller Hotel Le Prince Maurice tar det ca 45 minutter.

Det eneste du trenger er et gyldig pass.

Pengeenheten på Mauritius er Rupees, og du deler rett og slett på fire. Det betyr at 400 rupees tilsvarer ca 100 kroner. Du kan veksle dine norske kroner her, så hvorfor kjøpe dollar i dyre dommer slik vi ofte gjør når vi reiser?
Du kan veksle i en av bankene ved utgangen av flyplassen, eller i banker i nærheten av de større hotellene, som også gir deg kontanter på Visa, Eurocard, Diners og American Express.
Bankautomater finner du i de større byene. Hotellene veksler også, men til en noe dårligere kurs. Mauri Tours arrangerer deep sea fishing, og andre vannaktiviteter.
De har gjerne kontor i de største hotellene, som Belle Mare Plage.

Deep sea fishing koster ca kr 4000 for en halv dag, eller kr 8000 for en hel. Men dét er for båten.
Den tar maksimalt åtte personer, så ved full båt koster en halv dag ca kr 500 per pers.

I tillegg kommer transport til Black River på ca kr 300. Mauri Tours sørger for å fylle opp båten med så mange som mulig slik at det blir billigst mulig for den enkelte.

Fisken beholder fiskeselskapet og selger på markedet.