Mens løve og leopard jakter i ly av mørket, gjør geparden det åpenlyst – midt i sola. Det tiltrekker turister i safarikjøretøyer.
Geparden er som en magnet. Alle vil se den – japanere, tyskere, engelskmenn, svensker og nordmenn. Den er vakker, spenstig og eksponerer seg for all verden. Vi ser det i kikkerten. Geparden er oppdaget. Kjøretøyene samles om “byttet”. Det er bare ett stort problem: Det er i starten av regntiden, og bakken er fuktig og gjørmete. Ingen offroad-kjøring er tillatt i reservatet,
men likevel lar sjåførene seg friste. Turistene vil se geparden på nært hold – ikke fra nærmeste vei på hundre meters hold. Derfor kjører de ut av hjulsporet og utover den jomfruelige savannen – til tross for at dette kan ende med bøter og utestengning fra parken. Og til tross for at flere av dem faktisk ikke har firehjulstrekk.

Titter på idiotene

Så begynner det å slure bak den. Den ene bilen sitter fast. Sjåførene prøver å gynge, gir full gass, men kommer ikke av flekken. Geparden snur seg og titter på idiotene og tenker kanskje: “Er det ikke mulig å få litt arbeidsro her?” Til slutt må turistene i det strandede kjøretøyet ut og dytte. Geparden legger på sprang – ikke etter byttet, men for å komme seg unna gjengen som verken følger reglene eller kjenner kjøretøyets begrensninger. “Min sjåfør” rister på hodet. Han har ikke latt seg friste. Vi ser derfor opptrinnet på langt hold.
Senere treffer vi likevel på to geparder som lar seg observere og fotografere i tørre omgivelser – uten fare for å sette oss fast og uten fare for bøter. Faktisk står en parkvokterbil like ved og passer på at alle oppfører seg. Turister og geparder er et paradoks. Det må turister til for å holde parkene i live rent økonomisk, men samtidig er turistene også en forstyrrende faktor i et økosystem i verdensklasse. Det finnes ikke noe sted på denne planet som har større antall beitende hovdyr enn nettopp de grønne slettene i Masai Mara i Kenya og Serengeti i Afrika. Gnu i et antall av 1,2 millioner individer, samt noen hundretusener sebraer og antiloper av en rekke slag. Det gir masse mat for sultne predatorer.

Verdens raskeste

Geparden er verdens raskeste kattedyr, men løper i motbakke. Det er ikke bare turistenes skyld. Undersøkelser har vist at kattens genetiske materiale er så ensartet at tilfeldigheter, for eksempel en epidemisk sykdom, vil kunne slå ut hele bestanden. Hver gepard er å betrakte som en kloning av seg selv. I en undersøkelse i Sør-Afrika var hele 71 prosent av spermiene unormale, sammenliknet med 29 prosent hos katter generelt. Forskerne tror at geparden har vært gjennom en flaskehals for noen tusen år siden, en flaskehals som kan ha ført til at mesteparten av den genetiske variasjonen har gått tapt.

I noen land er geparden en pest og en plage for kvegeiere, som gjerne skyter det vakre dyret hvis de får sjansen. Heldigvis er det mange store nasjonalparker og reservater hvor den får være i fred, men her er et annet problem. I nasjonalparkene blir gjerne tettheten av andre rovdyr, slik som løver og hyener, et problem. Disse stjeler gepardens bytte og dreper gepardens unger.
I en undersøkelse i Serengeti sto rovdyr for 73 prosent av dødsfallene hos gepardunger, og det er kanskje grunnen til at gepardbestander sjelden blir særlig tett.
Geparden svarer på trusselen ved å skygge unna – ofte ut av nasjonalparkene og i stedet inn i konflikter med masaier og kveg. WWF har i mange år drevet overvåking, blant annet av gepard, i Masai Mara. De lange tidsseriene av data er av uvurderlig verdi for å forstå økosystemet og kunne forvalte det på en god måte.

Fakta:

Verdens raskeste pattedyr, med en toppfart på 100 km/t
Lever av mindre antiloper
Veier 45-60 kilo
Kan male, men ikke brøle
Løve, tiger og leopard kan brøle, men ikke male
Det engelske navnet cheetah kommer fra hindi–sanskrit ”chitraka”, som betyr den flekkede. Vitenskapelig navn er Acinonyx jubatus.
Mindre enn 12 000 individer igjen i Afrika, samt 100-200 dyr i Iran i Asia.
Flest i Namibia med 2 500 dyr.