Du reiser ikke første gang til Lofoten uten å sette deg litt inn i forholdene først, og følgende fant jeg på internett: Amtmann Blom reiste i 1827 i Nord- Norge og var sjokkert over hvor stygg naturen var: «Helgeland er det for Naturskjønhed mest blottede District i Nordlandene, når undtages Lofoten, hvor Tanken om Naturskjønhed ikke kan opstaae uden som et savn. Lofoten er så blottet for NaturSkjønhed som vel muligt». Det var stygt i Nord-Norge, og styggest var det i Lofoten. Videre nærmest advarte han kunstmalere mot å reise nordover. Men ikke bare var naturen stygg, også nordlendingene som mennesker fikk gjennomgå. Prost Erik Colban, som virket i Lofoten, skrev i 1814 at ikke bare var klimaet dårlig – befolkningen var ytterst primitive og late. Det forklarte han med at de hadde en helt annen blodtype enn sørpå, det var seigere og fikk folk til å bevege seg sakte og «slæbe Been efter sig». Drikkefeldige var de også, la han til: «Tykt Blod og seie Vædsker kan ei settes i Bevægelse uden ved spirituøse Drikke». Dette synet holdt seg lenge, men sommeren 1869 reiste Bjørnstjerne Bjørnson nordover. Bjørnson fremstiller Nord-Norge som ikke bare vakkert, men vakrere enn alt. Man har ikke sett skikkelig natur før man har vært i Nord-Norge, og vakrest av alt er Lofoten, skrev han. Jeg oppdager fort at jeg heldigvis holder med Bjørnson! Eksotisk Første stopp er Svolvær og vi har bukket rorbu på Ankerbrygge, noe som viser seg å være mer enn bare et godt valg. Det fantastiske været, utsikten mot Svolværsgeita og naturen rett inn gjør noe med meg. Jeg åpner alle kanaler og kjenner at dette oppleves like eksotisk

som kaffeplantasjer i Guatemala! Tro det eller ei! Her senkes skuldrene og jeg registrerer at jeg begynner å nærme meg en modus det er umulig å ikke trives i. Silvia har to dager i forveien bestilt skreimølje på restaurant «Kjøkkenet», noe som ikke høres helt feil ut. Under middagen enes vi om at livet rett og slett er for kort til å spise dårlig mat og drikke dårlig kaffe. Til måltidet drikker vi nordnorsk øl og kvinnevennlig akevitt (!) blir vi fortalt. Vi smatter, smaker og snakker om hvordan et måltid er det ultimate alibi for å samle nære og kjære rundt et bord. Smaksmangfold og inspirerende matopplevelser Slow Food Lofoten ble lansert under Lofoten Internasjonale Tørrfiskfestival i 2007 og er verdens nordligste lokallag. Slow Food er en internasjonal, frivillig organisasjon som ble grunnlagt i Italia i 1986. Organisasjonen setter smaksmangfold og matnytelse i sentrum, med lokale råvarer, ren og smakfull mat forankret i tradisjoner. På verdensbasis er det over 1000 slike lokallag med over 80.000 medlemmer i 130 land. Silvia Lesoil fremhever lokallagets visjon; bidra til at matopplevelsene er minst like gode som naturopplevelsene. Slow-kaffe = sunt Jeg blir besnæret av slow-filosofien og tente ganske raskt på invitasjonen som lød som følger: «Ta tiden tilbake med langsom kaffesmaking. Et seminar og smaksverksted.» Det var jo som musikk i mine «kaffeører». Mange er ikke klar over at Norge og nordmenn ligger på stresstoppen i Europa. Vi er rett og slett ikke flinke nok til å ta pauser. Har du egentlig tenkt over hvor ofte toppidrettsutøvere snakker om hvile og pauser? Det er for dem like viktig som selve treningsøkten. Hvorfor skal ikke vi da bli flinkere til å ta konstruktive pauser i arbeidslivet, i studietilværelsen eller rett og slett sammen med familie og venner? En pause med god kaffe kan faktisk være den lille oppkvikkeren du trenger for å se ting fra et mer årvåkent perspektiv og hente frem ny kraft og giv. Kaffesmak og tradisjon Nord-Norge har mange og lange tradisjoner knyttet til kaffe. Dette er landsdelen hvor kokekaffen finner de fleste tilhengerne. Å koke kaffe er mer seremonielt enn andre tilberedningsmetoder. Kaffen skal riktignok ikke koke. Vannet skal få et raskt oppkok deretter tilsettes kaffen for så å trekke i 6-8 minutter. Kanskje er det knyttet til smak? Foruten å bringe frem gode minner, gir kokemetoden også et fabelaktig resultat i koppen. Smaken blir rikere og fyldigere og bringer frem mange nyanser i kaffen. Vi ser nå at «vanlig» sort kaffe er i ferd med å få en renessanse og erfarer at mange lengter tilbake til den rene, gode, og kanskje litt gammeldagse kaffesmaken. I en kopp

ren, lys og enkel «norsk» kaffe kan du finne store smaksopplevelser, uavhengig av om du tilbereder i trakter, presskanne eller god gammeldags kjele. Trening på smak Etter smaksseminar i Svolvær og på Leknes med entusiastiske deltagere, er det mange som erfarer at det å sette ord på hva vi smaker krever trening. Jeg har laget et enkelt oppsett med fire sorter kaffe; Moonsoned Malabar, Bolivia Cup of Excellence, Robusta og Kenya. Dette er fire markant forskjellige kaffe som er gode å trene på. Vi leter etter syrlighet, sødme, bitterhet og forsøker å beskrive hva vi opplever. Nå kommer mange assosiasjoner frem og det begynner å bli gøy. Da vi er på «Huset» på Leknes blir mange av deltagerne så engasjert at de kjøper med seg ulike typer kaffe hjem for å fortsette smakingen og treningen. Jeg nevner i en bisetning at enkelte elementer i filmen «nine and a half week» også kan være til inspirasjon når det gjelder å trene på smak, og jeg innbiller meg at noen tok utfordringen bokstavelig denne lørdagskvelden… Uansett det handler om å utfordre alle sanser! Tenk bare på hvordan lukt i kombinasjon med hørsel kan skape forventninger: lørdag morgen når kaffeduften sprer seg i huset og du etter en stund hører helling i et krus. Eller lydene i en kaffebar, vi vet akkurat hvilke lyder som skal til for den perfekte cappuccino, hvis noe er uregelmessig stivner vi til. Havets helter Siste kaffeseminar ble avholdt på Ballstad, i Kræmmervika Rorbuer midt i Lofoten. Restauranten «Havets helter» er spesiell og jeg fornemmer smaken av Lofoten. Atmosfæren som omgir dette stedet er magisk - folket avslappet og imøtekommende. Nysgjerrige på nyankomne. Her får jeg høre ulike lokale fortellinger om «Den Store Brennvinsdagen 25.mars 1895» hvor skjenkestuene ble stormet og alt brennevinet tømt på havet og dessuten skildringer om lofotfisket. Det er om uvær og omkomne i hopetall, men også om stolthet, fiskemengder og eksporteventyr. Dessuten har alle fiskere et forhold til kaffe. Det er historier om koking på gruten om klaring med fiskeskinn og glødende trepinner. Da jeg, etter mange inntrykk og en nyervervet kjærlighet til denne landsdelen, pakker kofferten, hører jeg noen si; «Ho kaffe-Marit vaska alle termosan og anbefalt oss å ræns traktern». Det kallenavnet kan jeg like. Hit vil jeg tilbake!

Nyttige nettadresser:

www.lofoten.wordpress.com

www.lofoten.com

www.lofoten-adventure.com

www.anker-brygge.no

www.kaffe.no

www.kongkaffe.no