Like nedenfor golfklubben, rett ved siden av hull ni, ligger et av øyas desidert beste hoteller – Casa Velha do Palheiro. Idyllisk, elegant, pittoresk, trivelig og med fem velfortjente stjerner. Et herlig hotell som, inkludert golfklubben og en botanisk have, er eid av 6. generasjon av familien Blandy. Familien kom til Madeira fra England og startet med vinproduksjon, som de fortsatt gjør, men kjøpte også hele landområdet i fjellsiden nord for Funchal hvor de bygde den praktfulle golfbanen Palheiro i 1993 og det like praktfulle hotellet fire år senere. Hotellet ligger i den gamle gården og stallen fra 1804, som nå er innredet til et lekkert og smakfullt hotell i en praktfull have. Gamle Blandy ville gjerne ha et tre dersom noen ønsket å gi ham en gave. Derfor er hele golfbanen og den botaniske haven full av trær, og det må være hundrevis av forskjellige sorter – alt fra store flotte eiketrær og sypresser til gran, furu, banantrær og palmer. I tillegg til en fantastisk blomsterflora og et yrende fugleliv. Eksotisk og vakkert.

Palheiro – god golf

Og golfbanen da! En herlig bane er det blitt! Med de to nye hullene 15 og 16, er banen virkelig blitt en god og solid par 72 bane. Den begynner med et nokså tøft par fire hull rett opp fra klubbhuset. Og la det være sagt med en gang – Palheiro er en kupert og tøff bane. Riktignok har de lagt ned tidligere hull 3 og 4 som tok deg helt ned til klubbhuset igjen og like langt opp igjen til hull 5, det flotte par tre hullet med utsikt over Funchal, som nå er hull 3. De hullene var et mareritt og gjorde deg dødssliten før du egentlig var i gang. Hull 4 er et blindhull, par fire over en bakketopp til en green omgitt av bunkere. Det er faktisk hele 119 bunkere på banen, men derimot ikke et eneste vann. Og bunkerne er det svakeste leddet. Her må all sand importeres, og de har valgt feil type. Dette skal nå byttes ut forsikrer salgssjef Michael Otto, som jeg spiller med.
Vi spiller hull 5 som er et kort og bratt par tre hull ned til en ondulert og lynrask green, og spaserer derfra gjennom knutepunktet ved coffeeshop’en. Her slår man ut på hull 6, spiller inn på hull 9, og slår ut også på 10 og 13. Og det er ofte publikum her, for dette er også inngangen til den botaniske haven på eiendommen. Hull 6 er et flott par fem hull hvor du må følge fairway til venstre. Da har du en grei approach til greenen bortsett fra en haug med bunkere! Hull 7 er et greitt, men langt par tre hull før du vender nesen oppover igjen på hull 8, et tungt par fire hull, og hull 9 som også er et tøft par fire hull med dogleg venstre og fall til green. Da er det greit å slikke sårene med en kaffe og en lokal kake ved coffeeshop’en halvveis, mens de mange fuglene applauderer deg – eller ler av deg! Alt ettersom! Det er bare å se på scorekortet. Det ser neppe så bra ut – hvis du ikke kjenner banen godt da.

Backnine

De siste ni begynner med et håndterlig par fem hull nedover langs en flott gammel eikeallé. Men det krever et presist utslag om du vil gå inn på green på to eller tre slag. Det er et nokså smalt innspill til flagget med bunker på bunker på venstre side. Hull 11 er et forholdsvis kort og bratt par tre hull ned til en flott green med herlig utsikt til havet og med de deiligste dufter fra et bakeri like nedenfor. Her skal du ikke være for lang med utslaget. Men det kan du godt være på hull 12, som er et knalltøft par fem hull med dogleg venstre og stigning hele veien opp til coffeeshop’en igjen. Da er du nokså mør i bena når du står foran alle turistene fra den botaniske haven og skal slå over ravinen til greenen på hull 13. Et nydelig hull i det som fortoner seg som en urskog. Det er relativt kort, men virker mye lenger når det er carry helt til greenkanten. Men du fanges selvfølgelig opp av bunkere i bakkant og foran til venstre. Litt svett i luggen klatrer du opp på tee på det 14. hullet, som er signaturhullet på banen. Et herlig, men tøft par fire hull hvor du kan velge om du vil gå til høyre for to strategiske bunkere med et tigerline slag, eller til venstre på fairway. På det første skal du være svært presis. Det er skog til høyre. Innspillet er over en liten dal, og du bør legge deg til høyre og rulle inn på green. Så kommer vi inn på det første av de to nye hullene, som har gjort Palheiro til en fullverdig golfbane, etter min mening. Et flott par fem hull hvor du, med to gode slag, kan nå frem på to slag. Men så er det greenen da, som er lynrask og vanskelig å lese. Hull 16 er et nokså kort par fire hull, men med en kraftig stigning til green. Og så er vi inne på det opprinnelige 17. hullet, som er et svært vanskelig par fire hull. Dogleg venstre med helning mot høyre – og innspill over en dyp og vrien dal til en lang green med tre bunkere på rekke og rad på høyre side. Vanskelig – men vakkert med et stort og frodig nåletre på høyre side av green. Hull 18 er et herlig avslutningshull. Par fem med rolig dogleg til høyre og slakt fall til en green skjermet av trær og bunkere nede ved klubbhuset. En flott avslutning på en flott bane. Det vil si – avslutningen tar du selvfølgelig med en lunsj på terrassen. Viden kjent for sin fantastiske utsikt over Funchal og havet og for sin gode mat og gode portugisiske viner - som lindrer smerten etter en knallhard førsterunde på Palheiro!

Santo do Serra – tøff utfordring

Det er to golfbaner på Madeira. Den andre, Santo da Serra Golf Club, ligger rett opp fra flyplassen øst for Funchal – opp på toppen av øya med en aldeles strålende utsikt over Atlanterhavet og øyene på østsiden av Madeira. Den ligger som en praktfull irrgrønn oase i skogen, nokså åpen og oversiktlig. Det store og flotte klubbhuset troner på toppen, og ut fra det strekker det seg tre nihulls sløyfer. Vi slår ut på den røde, championshipbanen hvor Europatouren nylig ble spilt med Jaques van der Velde som vinner, som tar oss nedover, nærmest i fritt fall, på to par fire hull, et par fem og et par tre hull. Nedover, over dype raviner og brede daler, og ut på kanten på det fantastiske fjerde hullet, som er et par tre hull over en fryktelig ravine. Hele tiden ser vi utover det glitrende, sølvskimrende under oss, som en herlig kontrast til de grønne og frodige fairwayene og greenene. For en åpning på golfrunden! Fire flotte og morsomme golfhull. Før vi vender innover i skogen på det femte, par fire hullet og begynner stigningen mot klubbhuset igjen på det sjette. På det neste går det nærmest loddrett opp til en green oppe på en hylle, et liten pust i bakken på det åttende, et lite par tre hull på tvers av bakken, og når vi klatrer over kanten på den niende greenen er vi oppe ved klubbhuset igjen – møre i bena og temmelig slitne.

Nedover igjen

Men så bærer det utfor igjen på den blå sløyfen – et åpent og oversiktlig par fire hull, men med et blindt slag mot greenen hvis du ikke strekker deg langt nok på driven. På det tiende fortsetter vi nedover med et utslag som får vannet på venstre side i spill. Men holder du deg på fairway, så har du en grei approach til greenen. Det 12. hullet har et greit utslag og deretter et forholdsvis lett innspill over en dal og opp til en smal green. På det 13. fortsetter vi nedover langs en buet dogleg mot høyre. Et godt utslag her og du har fri adgang ned mot greenen nederst på denne sløyfen. For nå begynner stigningen igjen. Rolig først på det 14. som tar oss over en liten kolle langs et par fire hull, og deretter et småvrient par tre hull med en ørliten dogleg mot venstre. Men så tar vi fatt på en tøff stigning, slår over et springvann og oppover mot det 16. hullet – et utfordrende par fem hull med kraftig stigning til greenen før vi får en liten pust i bakken langs et nokså flatt og åpent par tre hull. Avslutningshullet fører oss oppover fairwayen langs et par fem hull til en godt bunkerinnpakket green til venstre for klubbhuset. Her ramler vi ned i stolene på hellene utenfor restauranten og kjøler oss ned med et glass med skum på mens vi nyter den praktfulle utsikten og frisker opp frustrasjonene og gledene vi opplevde nedover og oppover de 18 fairwayene på denne spektakulære golfbanen.

Verdt å vite:

Great valgte å fly med det portugisiske flyselskapet TAP til Funchal via Lisboa. Daglig avgang fra Gardermoen kl 1455 og pris fra ca kr 3.200 inkl avgifter. Fra Lisboa går flyet videre til Funchal kl 1850, etter en times transit, og lander på Madeira kl 2030. Bestilling på tlf 23 01 02 90. www.flytap.com.
Greenfee for en dags spill på Palheiro Golf Club koster ca 700 kroner. Leie av golfset koster fra ca kr 250. www.palheirogolf.com
Greenfee på Santo da Serra Golf Club koster ca kr 600 om sommeren og ca 700 om vinteren, som er deres høysesong for golfere. Leie av golfset koster fra ca kr 280. www.santodaserragolf.com
Et knippe hoteller har gode greenfeeavtaler med disse to golfklubbene: Casa Velha do Palheiro, Cliff Bay, Eden Mar, Madeira Palácio, Reid’s Palace, Madeira Carlton og Quinta do Sol. Selv valgte vi å bo på pittoreske Casa Velha do Palheiro en god golfdrive fra Palheiro Golfklubb og ca syv kilometer fra Funchal. Pris fra ca kr 1.200 per natt inkludert frokost. Alle større kreditkort aksepeteres, og portugisisk valuta er euro.