Men først etter en femten minutters briefing på flyplassen om bilen vi skal testkjøre. Vi får tildelt en herlig liten lys sølv metallic Ford Focus Coupé-Cabriolet. I hanskerommet finner vi kart og en detaljert rutebeskrivelse til punktet for kaffepausen ni mil lenger nord i terrenget. Rebusløpet er i gang! ”Kartleser” Ellen Petersen fra Ford Motor Norge gir sine instruksjoner. Her er intet overlatt til tilfeldighetene. Tripptelleren er nullstilt og hvert kryss eller rundkjøring er tegnet inn og kilometerne til krysset angitt. Notene er svært nøyaktige. Det er så godt som umulig å kjøre seg bort. Selv far ville klart dette! Eller mor!

Suser avgårde

Solen skinner, men med noen mørke, truende skyer i horisonten. Vindene blåser over slettelandskapet og river litt i bilen. Men det er en mild vind. På dashbordet angis 25 grader. En perfekt forlengelse av sommeren for oss nordboere og en perfekt dag for å kjøre cabriolet! Over baksetet ligger vindskjermen som gjør at vi fint kan ligge i 120 km/t på motorveien uten å bli særlig plaget av vind og støy. Men motorveien varer ikke lenge. Etter noen kilometer dirigerer Ellen meg inn på en smalere riksvei. Vi suser av gårde innover i det Toscanske landskapet – fortsatt flatt, men likevel flott! Høyreiste paraplyfuruer preger landskapet. Vi kjører langs imponerende lange alléer av slike eldgamle furuer, langs smale elver, gjennom små typiske landsbyer – og så begynner stigningene! For ikke å snakke om svingene!

Vidunderlig landskap

Bilen skal testes i alle mulige situasjoner - på motorveier, smale riksveier, svinger, stigninger og utforbakker. Ruten er nøye uttenkt, og det viser seg at Toscana absolutt ikke er så flatt og kjedelig som jeg først fikk inntrykk av. Tvert imot; når vi kommer litt opp i høyden bretter dette praktfulle landskapet seg ut under oss – et sensuelt, mykt og vakkert landskap som bølger seg mot horisonten. Åpent og storslått, rutet opp med åkrer og skoglapper. Langs åsryggene og på kryss og tvers vokser poplene og cypressene som erigerte mørkegrønne bautaer i silhuett mot den lyse himmelen. Solen er på hell og det berømte myke toscanske ettermiddagslyset er i ferd med å legge seg som et teppe over dette vidunderlige landskapet. Jeg forstår godt at Toscana med dette helt spesielle lyset har trukket til seg kunstmalere i hundrevis av år, og jeg kjenner igjen maleriene med de elegante og duvende linjene, med de hardere mørkegrønne poplene som vertikale stakkato kontraster, de terracottafargede jordlappene og den uendelige himmelen i solnedgang med duse, deilige farger. Kunstnere valfarter til Toscana, og vi suser gjennom landskapet i en Ford Focus Coupé-Cabriolet!

På hjemmebane

Og hvilken følelse det gir å svinge seg gjennom dette vidunderlige landskapet i en cabriolet! En følelse av luftig frihet og pur nytelse. Det er nettopp her du skal kjøre cabriolet. I den sene ettermiddagen forsterkes de sydlige duftene av eucalyptus og furu, og lydene av sirissene og fuglene blir intense og eksotiske. Alt dette plukker våre sanser opp i vår åpne bil, og vi nyter hvert drag av den friske luften. Bilen nyter også den milde ettermiddagen og lystrer vårt minste vink. Det er som om den er på ”hjemmebane”. Og det er den da også, på sett og vis. Ford har nemlig utviklet denne modellen i samarbeid med de italienske designerne i Pininfarina i Torino. De hadde ansvaret for bilens ”myke” verdier, men har sørget for å beholde de gjenkjennelige linjene hos Ford Focus, samtidig som de har gitt den en touch av italiensk eleganse. Med italiensk finish og friske farger glir Ford Focus Coupé-Cabriolet fint inn i den italienske toscanske naturen. Den er godt stivet av med stålkonstruksjoner og tåler de krappe hårnålssvingene på en perfekt måte. Her er det ikke antydning til vridninger selv om taket er nede. Den to-liters bensinmotoren reagerer raskt og direkte i utgangen av hver sving, og bilen ligger lavt og støtt på veien. Bilens kjøreegenskaper i dette kuperte terrenget er optimale. Vi stopper stadig vekk for å knipse bilder av bilen og for å teste plassen i baksetet og se hvor mye bagasjerommet rommer både som cabriolet og coupé. Og vi slår fast at Ford Focus Coupé-Cabriolet nok egner seg best for to personer. Bredden i baksetet er det ikke noe å si på, men plassen til bena er derimot minimal, og det bratte rygglenet gir heller ikke den beste komforten. Bagasjeplassen er absolutt akseptabel til å være en liten cabriolet – 248 liter med taket nede og 534 liter som coupé. Likevel er nok ikke dette en familiebil du kjører til Toscana på ferie med. Derimot er det svært god plass foran som gir en utpreget følelse av raushet og luksus. Ingeniørene har helt tydelig fokusert på den fremre delen av interiøret i denne bilen. Baksetepassasjerene har ikke prioritet denne gangen!

Borgo Scopeto

Etter en kaffepause på en bondegård, suser vi videre nordover mot Siena – over åskammer og ned i dalbunner, langs poppelalléer og gjennom små landsbyer. Hele tiden følger vi notene i boken, kartet og små gule og blå Ford-skilt, til vi svinger inn i en lang, vakker og elegant allé som fører oss frem til Relais Borgo Scopeto noen kilometer utenfor Siena. Her svinger vi inn på den gruslagte plassen mellom de åtte steinbygningene og blir ønsket velkommen av vertskapet og av Fords hyggelige mannskap. Borgo Scopeto er en nylig restaurert storgård fra det 13. århundret, som er konvertert til hotell med 58 moderne rom fordelt i de gamle bygningene rundt tunet. Et praktfullt og pittoresk sted i vakre Toscana.
Vi møtes alle til en cocktail i haven før vi får en orientering om Ford Focus Coupé-Cabriolet og tankene bak dette prosjektet. Journalistene får anledning til å stille spørsmål og utveksle erfaring fra dagens 20 kjørte mil. Deretter er det inn i den stemningsfulle og hjemmehyggelige spisestuen til en herlig italiensk middag med parmaskinke, fyldig suppe og mørt andebryst, akkopagnert av deilige hvite og røde viner fra egen vingård.

Duften av Chianti og furu

Neste morgen står bilene skråstilt, side om side på gårdplassen – nyvaskede, blanke og fine i morgensolen. Og klare for oss journalister og nye 20 mil tilbake til Grosseto. Det er litt av et syn! Denne gangen får Ellen og jeg en klassisk mellomblå 2-liters dieselutgave av Ford Focus Coupé-Cabriolet. Et smykke av en bil, som viser seg å være fantastisk sprek, og om mulig enda raskere og mer reaksjonssterk enn bensinutgaven. Vi spinner av gårde ut i det toscanske landskapet igjen, og følger de nye notene som tar oss gjennom hele det praktfulle Chianti-distriktet. Her står vinrankene på rekke og rad oppover åssidene, bugnende fulle av druer nå like før innhøstingen. Og vi kan ikke dy oss, men svinger innom vingården Agricoltori del Chianti Geografico og kjøper med oss noen flasker av deres lokale Chianti Classico. Over hver bakkekam ligger en vingård eller en liten landsby, gjerne kneisende øverst på en bergknatt med husene bygget så tett at de går i hverandre. Terracotafargede og værbitte, men stemningsfulle og sjarmerende i de trange, brolagte gatene. Vår knallblå Ford Focus Cabriolet glir elegant gjennom gatene, og jeg merker at menneskene snur seg etter bilen. Den fremstår som en lekker fargeklatt og kontrast til de jordfargede fasadene. De små gatekaféene ligger tett i tett og er allerede godt fylt opp nå tidlig på morgenen. Om det drikkes espresso eller lokal chianti vet jeg ikke, men de peker og snur seg etter bilen og er tydelig imponerte.

En behagelig cabriolet

Men vi har ikke tid til å stoppe på hver kafé eller vingård. Vi skal rekke lunsj med resten av journalistene like utenfor Grosseto og nøyer oss med en rask kopp kaffe på terrassen til La Cantina del Poggiaccio omtrent halvveis på dagens rute.
Nå endrer landskapet karakter en liten stund, og minner mer om Norge med tett granskog langs de svingete veiene. Før det åpner seg igjen og viser oss et nydelig duvende landskap med rekke på rekke med knudrete oliventrær og igjen de høyreiste mørkegrønne poplene langs åsryggene.
Noen regndråper på frontruten og 29 sekunder senere er bilen forvandlet til en Ford Focus Coupé med hardtop, lydtett og behagelig stillegående. Det er herlig med cabriolet, men gjør også godt å komme ”innendørs” i perioder. Riktignok gjør den lange og buede frontruten og vindskjermen sitt til at vinden ikke sjenerer vesentlig når du kjører med taket nede, men det er ikke til å komme fra at det blir noe mer støy. Og en cabriolet skal være en cabriolet, med vind, dufter, følelsen av frihet – og litt støy! Derfor føles det litt feil når de moderne cabrioletene har så lange frontruter at du mister kontakten til himmelen over deg, annet enn gjennom vinduet! Og når du nesten ikke kjenner vinden i håret! Men sånn er det blitt, og det er vel sånn de fleste ønsker bilen – en behagelig cabriolet.
Og Ford Focus Coupé-Cabriolet er en behagelig bil. Etter 40 mils kjøring over to dager svinger vi inn i en av disse flotte poppelalléene – en elegant allé med annen hver poppel og paraplyfuru. En elegant bil i en elegant poppelallé – jeg må bare ta ett bilde til før lunsjen!
Poppelalléen viser seg å tilhøre sommerpalasset til Hertug Leopold, fra det 16. århundret! Det heter L’Andana, ligger i det vakre distriktet Maremma mellom Siena og Chianti, og det er selvsagt utenfor dette palasset vi parkerer vår Ford, for å innta en praktfull lunsj. Som et herlig punktum på en strålende tur i vakre Toscana – i en staselig bil!