Økende innhold av drivhusgasser fører til at en større andel av energien som stråler ut fra jordoverflaten holdes tilbake i atmosfæren.
Herfra sendes energien i alle retninger, bl.a. tilbake til jorda som igjen fører til høyere temperatur, større fordampning fra landoverflaten og økende fuktighetsinnhold i lufta.

Dette påvirker i sin tur det vi i dagligtale omtaler som været, bl.a. hyppigheten av nedbør og frekvensen av kraftig vind.

Temperaturøkning

Klimaet har svingninger som i tillegg til atmosfærens sammensetning skyldes variasjon i bl.a. stråling fra sola, jordas rotasjon og dens bane rundt sola, fordelingen av hav og kontinenter, sirkulasjon i havet og trykkfelt i atmosfæren.
Ekstreme hendelser som for eksempel intens nedbør med etterfølgende flom og ras har forekommet til alle tider, og det er kunnskap om historiske hendelser som gjør at klimaforskere er tilbakeholdne med å hevde at sjeldne værsituasjoner er et tegn på endringer i klimaet.
Det er imidlertid enklere å studere gjennomsnittlige forhold ved klimaet enn ekstreme hendelser, ganske enkelt fordi de sjeldne hendelsene er færre i antall. FNs klimapanel har ved hjelp av observasjoner fastslått at den globale middeltemperaturen har økt med 0.6 ˚C de siste hundre og de siste ti årene er de varmeste siden 1861.
I tillegg vet man at endringene ikke er jevnt fordelt over jorda eller året, bl.a. er endringene større i nordlige områder enn på lavere breddegrader og større om vinteren enn om sommeren. I de neste hundre år regner man med en temperaturøkning på mellom 1 og 5 ˚C i Norge, samt endringer i nedbør og andre elementer av været. Blant annet vil det sannsynligvis bli mer skyer.

RegClim-prosjektet

For å studere konsekvensene av mulige klimaendringer benyttes datamaskiner for å simulere fysiske og kjemiske prosesser i naturen. Etter som flere mulige kombinasjoner av atmosfærens og verdenshavenes utvikling er mulig gir beregningene et sett med scenarier for det framtidige klimaet. Slike analyser forutsetter at det framtidige innholdet av drivhusgasser i atmosfæren er kjent. Konsentrasjonen av drivhusgasser er beskrevet av FNs klimapanel basert på scenarier for framtidig befolkning og økonomi. I Norge er det framtidige klimaet beregnet i RegClim-prosjektet som er et samarbeid mellom bl.a. Meteorologisk institutt, Norsk institutt for luftforskning og norske universiteter. Resultatene fra RegClim-prosjektet gir bl.a. variasjoner i været fra dag til dag for gjeldende klima og for framtiden. Disse resultatene er benyttet av Norges vassdrags- og energidirektorat som grunnlag for å beregne forekomst av vann i alle former på landjorda i framtiden, for eksempel snø, isbreer, grunnvann og vannføring i elver.

Avskoging og ørkendannelse

Selv om de mest dramatiske konsekvensene av mulige klimaendringer er knyttet til ekstreme værforhold som gir opphav til tørke, flommer og ras, kan også forandringer av mer moderat karakter få betydning for våre livsvilkår. Små endringer i nedbør og temperatur påvirker livsvilkårene for planter og dyr og kan gi opphav til forandringer i både naturlige miljø og vekstforhold i landbruket. Vegetasjonssoner kan for eksempel flyttes høyere og gi skog i områder som i dag er høyfjell. Plante-, dyre- og fiskearter som i dag er sjeldne i Norge kan bli mer vanlige i framtiden. Det er ikke slik at alle endringer har negative effekter for befolkning og næringsliv i Norge, vekstforholdene i landbruket og produksjonskapasiteten i vannkraftindustrien kan for eksempel bedres. Det er forøvrig viktig å være klar over at i global skala vil en av de mest alvorlige konsekvensene av mulige klimaendringer være avskoging og ørkendannelse i områder på lavere breddegrader som i dag tilbyr marginale livsvilkår på grunn av vannmangel.

Store variasjoner

I Norge kan en rekke aktiviteter som i dag oppleves som selvsagte bli vanskeligere å utøve i framtiden. For mange nordmenn er sport og friluftsliv viktige aktiviteter som gir høyere livskvalitet.
I særklasse står vår nasjonalidrett, skisporten. Avisartikler om sviktende skiføre og kort skisesong er vanlige så snart vi ser tegn til at vintrene ikke er så gode som vi mener å huske at de var tidligere.
Selv om utviklingen siden slutten av 1980-tallet ser ut til gå mot mindre snø og kortere skisesong, er det viktig å minne om at vi har hatt snøfattige vintre tidligere, for eksempel hadde 1930-tallet flere varme år med lite snø, spesielt på Østlandet.
Denne sommerfulglen ble funnet ute på den gamle flyplassen på Fornebu i begynnelsen av desember 2006.



I de siste årene har variasjonene i snøforhold vært store; vinteren 2004 var den mest snørike siden 1960-tallet på Østlandet, mens februar 2005 var den mest snøfattige som er registrert i Oslo-området.

Endring i gjennomsnitt antall dager med snødekke per år fra 1961-1990 til 2071-2100.

Mindre snø, kortere sesong

Hvilke resultat finner så klimaforskerne når det gjelder det framtidige snøforhold i Norge? Forskere ved Norges vassdrags- og energidirektorat og Meteorologisk institutt har beregnet mulig utvikling av snøforhold for årene 2071-2100. Grunnen til at en går så langt fram i tid er at de store naturlige variasjonene i klimaet gjør at man trenger et tydelig signal fra de menneskeskapte klimaendringene. Resultatene av dette arbeidet viser at hele Norge får mindre nedbør som snø og kortere sesong med snødekke. Dette skyldes først og fremst at temperaturen i vinterhalvåret stiger i hele landet. Dette har betydning for både nedbørens type (regn eller snø) og intensiteten i snøsmeltingen. Nedbøren i vinterhalvåret vil øke over det meste av landet, men etter som temperaturen også øker vil resultatet bli mindre snø. Figuren viser hvor mange dager snøsesongen reduseres i Norge. Vi ser at endringene er størst på Sør- og Vestlandet og i kystnære strøk av Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Dette er områder som i dag har til dels store nedbørmengder i form av snø og vintertemperaturer som ligger nær 0 ˚C. Snøen vil ikke forsvinne fra disse områdene, men både snømengdene og varigheten av snøsesongen vil reduseres. I indre strøk av landet som i dag har kaldt vinterklima og langvarig snøsesong vil også temperaturen øke, men her blir endringene ikke så dramatiske som i kystnære områder. Det er ikke fare for at nordmenn må slutte å gå på ski, men det kan være at noen av oss må reise lenger for å finne snøen.

Fortsatt variert klima

En viktig konsekvens av endringene i nedbør, temperatur og snømengder er at flomforhold i mange vassdrag endres. Vårflommene som skyldes snøsmelting vil sannsynligvis komme tidligere og få mindre volum når snømengdene blir mindre og snøen smelter tidligere.
På den annen side vil nedbør som regn i vinterhalvåret gi flommer i elver som i dag stort sett har liten vannføring om vinteren.
Det er for øvrig viktig å understreke at den naturlige variabiliteten i klimaet vil være like stor i framtiden som i dag. Tørke, flommer, snømengder og andre fenomen knyttet til forekomst av vann på landoverflaten vil fortsette å gi oss overraskelser.

2100.