Borneotreleoparden, eller Neofelis diardi, er omtrent like forskjellig fra den sørasiatiske treleoparden på fastlandet, Neofelis nebulosa, som løver, tigere, jaguarer og leoparder er fra hverandre. (Neofelis betyr ny katt på latin.)

Treleoparden, som lever på Borneo, verdens tredje største øy, og Sumatra i Indonesia fikk navnet sitt av WWF-forskere så sent som 14.mars i år. Flekkene dens ser nærmest ut som skyer som flyter inn i hverandre. Derfor heter den også Bornean Clouded Leopard på engelsk.

Fra 36 til 37 kattearter

Dermed finnes det 37 kattearter i verden og ikke 36, som man hittil har antatt. Denne nyheten kommer bare noen få uker etter en WWF-rapport som viste at forskere har identifisert minst 52 nye dyre- og plantearter i løpet av det siste året på Borneo.

- Dette er et eksempel på hvor unik Borneos natur er, og hvor viktig det er å ta vare på de gjenværende naturområdene der. Hvem vet hva vi vil finne neste gang? sier Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF-Norge.

Gjennom den epokegjørende ”Borneos hjerte”-avtalen, som ble signert for noen måneder siden, har Indonesia, Malaysia og Brunei forpliktet seg til å bevare store deler av Borneos natur. Det er gode nyheter for vår nye leopardvenn.

- Borneos hjerte-avtalen er noe av det viktigste som har skjedd innen internasjonalt naturvern på mange år. Den betyr også at den nyoppdagede borneotreleoparden er sikret et hjem i fremtiden, sier Hansson.

Borneotreleoparden/Neofelis diardi:
• Er en sky og hemmelighetsfull katt som lever i regnskogen på Borneo og Sumatra.
• Det finnes anslagsvis mellom 5000 og 11000 av den på Borneo, og mellom 3000 og 7000 på Sumatra.
• Den kan bli så stor som en liten leopard, det vil si rundt 25 kilo, og har store mørke flekker som kan se ut som skyer. Dette er den kattearten som har de lengste hjørnetennene og den lengste halen i forhold til kroppsstørrelsen.
• På Borneo er den på toppen av næringskjeden. Menyen består av aper, hjortedyr, svin og av og til fugler og reptiler.
• Den har tradisjonelt vært høyt verdsatt av Borneos urfolk. Jakt på treleopard forekom ikke, det ble isteden sagt at en treleopard ville overgi seg når tiden var moden. Kun personer av høy rang kunne bruke pelsen, og modige krigere kunne bruke tennene som ørepynt. Noen etniske grupper brukte tennene til å dekorere bærekurver for spedbarn for å beskytte barna mot onde ånder. Noen ganger ble treleoparden sett på som en ånd som kunne dukke opp og forsvinne som den ville.

Forskjellene mellom de to artene

• Forskjellen går frem både av denne DNA-studien og av separate studier av variasjoner i pelsmønster og – farge. Borneotreleoparden har mindre og mer intrikate ”sky”-markeringer enn fastlandsarten. Den er også mørkere enn fastlandsarten.
• Kan sammenlignes med forskjellene mellom store kattedyr som løve, tiger, leopard, jaguar og snøleopard.
• DNA-tester viser omtrent 40 nukleotideforskjeller mellom de to artene. Løve og leopard har eksempelvis 56 slike forskjeller.
• De to artene skilte sannsynligvis lag for rundt 1,4 millioner år siden. Man regner gjerne at det tar 1-2 millioner år å utvikle en egen art.
• Årsaken til at forskjellen har tatt så lang tid å oppdage er at treleoparder er notorisk sky, aktive om natten og tilbringer mesteparten av tiden høyt oppe i trær. Derfor observeres de sjelden, og det finnes få eksemplarer i museer og naturhistoriske samlinger.

Borneos hjerte

• Borneos hjerte er et fjell- og skogområde på 220 000 km2 (tilsvarer 2/3 av Norges areal). Det er det siste store sammenhengende leveområdet for borneotreleoparden.
• I februar signerte statsoverhoder fra Brunei, Indonesia og Malaysia en historisk avtale om å beskytte Borneos hjerte. Denne unike avtalen ble jobbet frem blant annet av WWFs lokalkontorer i Malaysia og Indonesia, og har satt Borneos hjerte på verdenskartet for miljøvern.