På jakt etter kongen - Kongekrabbesafari i Øst-Finnmark

Nå er hensikten å få oppleve den i levende live, og da må vi dit den befinner seg - i en fjord i Øst-Finnmark. Kunnskapen om at den kan bli 15 kilo tung og med et vingespenn på opptil to meter gjør at man skrider til møtet med en viss beven og respekt.

Tankene flyr også

Behagelige tanker om tilværelsens kontraster. Nylig hjemkommet fra to ukers reportasje tur i Thailand i 30/35 graders varme, sitter jeg altså på vei i motsatt retning både hva gjelder geografi og temperatur. Minus 15 er det meldt - en temperatursving på 50 grader i løpet av få dager blir en ny erfaring. Videre går tankene til at jeg på en restaurant ute i Pattaya bukta nylig hadde spist kongehummer som slett ikke overbeviste meg om kongenes fortreffelighet, seig og tungtfordøyelig som den var. Men det er en annen historie. Nå var det tid og sted for en annen konge!

Drevet i åtte år

Mitt vertskap, Arctic Adventure Resort, ved den sympatiske eier og driver Lars Petter Øie, henter meg på flyplassen og vi kjører til hans hovedkvarter i Jarfjordbotn. Det ligger et par mil utenfor Kirkenes i retning Russland. Vi kjører forbi grenseovergangen ved Storskog før vi svinger til venstre for å komme til bestemmelsesstedet noen kilometer unna.
Her har selskapet hatt sin base og drevet sin virksomhet i åtte år. Etter som virksomheten har vokst har de bygget ut sine fasiliteter og har i dag 26 sengeplasser, trivelig restaurant, båter og en flåte med snøscootere. Arctic Adventure Resort har gjennom året mange besøkende fra hele verden.
Faktum er at kongekrabbens utbredelse langs Finnmarkskysten har utløst en helt ny form for turisme; kongekrabbesafari. Flere selskaper som driver med kongekrabbesafari er etablert i Øst-Finmark de senere år, til spennende og kulinarisk glede for nordmenn, russere, tyskere, hollendere, franskmenn, japanere og alle andre som er fascinert av fenomenet.

Uskjønn skapning

Arctic Adventure Resort opererer hele året. Vinterhalvåret arrangeres snøscootersafari på isen i Jarfjorden til steder hvor man har laget passende hull for dykkerne til å komme ned og ikke minst opp, triumferende med en fangst som slett ikke er vakker. Tvert om, med sin stutte kropp og sine lange ben og klør, sine plirende øyne og ubarberte tryne i en brunlig innpakning, er den en uskjønn skapning. Lite ved dens fremtoning tilsier at innmaten får kjennere over hele verden til å gå fra normale konsepter. Men slik er det.

Opplevelsesturismen øker

Vi er 16 deltagere på vår safari, ti franskmenn fra Provence, av alle steder, fire hollendere og en finne, samt undertegnede. Neste dag er utflukten reservert et selskap bestående av 20 russere fra Moskva. Forrige uke kom en tysk gruppe på 120 personer i eget chartret fly fra München for å oppleve den finmarkske natur og nær-gleden av hva havet kan by på i denne landsdelen. Det er liten tvil om at opplevelsesturismen øker internasjonalt, og at kongekrabben i vesentlig grad bidrar til at Finnmark får sin velfortjente del av dette.
Som apropos kan nevnes at Kirkenes nå også har fått sitt eget is-hotell med ti rom som omtalt i forrige utgave av Great.

16 kongekrabber

Når vi alle er vel samlet på basen, blir vi dresset opp fra topp til tå i dertil egnede gevanter, ”dressed to kill, if you like”. Første post på programmet er å frakte oss ut på isen som nå endelig er kommet til Passfjordbotn etter en uvanlig mild vinter så langt. En trekant blir boret og skåret ut av isen, stor nok til at vår russiske dykker, Anton, iført nødvendig våtdrakt, kan hoppe nedi det svarte hullet - dog ledsaget av en line som viktig sikkerhetsutstyr.
Noen få minutter senere bobler det i hullet og Anton kommer triumferende opp med, ikke én kongekrabbe, men åtte som klynger seg til hverandre. Etter å ha losset fangsten på isen, forsvinner han igjen i dypet. Noen minutter deretter dukker han igjen opp med en tilsvarende fangst. Så er det over. Jeg skjønte at fangsten var tilpasset antallet deltagere da de samme krabbene ble servert på aftenens matbord.
Størrelsen på disse krabbene var på rundt to kilo med en liten meters vingespenn, hvilket, ifølge vår vert, skulle tilsi at de var rundt ti år gamle. De virkelig store eksemplarene, som angivelig kan bli opptil 15 kilo, vil være nærmere 30 år gamle. Selv om de finnes i farvannet er det ingen daglig forskrekkelse at de blir fanget.
Når dagens føde er vel sikret blir vi tatt med på en snøscootertur lengre ut på fjordisen, og franskmennene viser seg selvsagt frem som: franskmenn! De kjører råest og er raskest til mål. Vi andre, som lytter til vertens formaninger, må derfor pliktskyldigst danne baktroppen. Hollenderne i gruppen hadde liten sans for dette.

Feilaktig bilde

Vel tilbake på basen er det tid for et informativt foredrag av vår vert som klarer å overbevise oss om sin grunnleggende kunnskap om kongekrabbens historie og levnet.
Blant annet mener han at pressen stort sett har gitt et feilaktig bilde av skadene denne kunstig plasserte krabben forårsaker på den lokale fauna. Riktignok er den uhyre tilspasningsdyktig og kan derfor endre sine spisevaner tilpasset omgivelsene. Men at den kan spise nesten hva som helst betyr ikke at den spiser alt på sin migrasjonsferd vestover.
Krabbens seksuelle omgang blir også omtalt i humoristiske vendinger. Den avviker ikke spesielt mye fra andre dyrearters gjøren og laden, eller menneskenes for den saks skyld..

Tid for dagens høydepunkt

Franskmennene blir plassert ved eget langbord og gir straks fra seg godlyder over aftenens måltid.
Selv blir jeg plassert ved bordet til hollenderne og finnen, og jeg er ikke sen om å tilkjennegi min hengivenhet til det fyldigste, møreste, saftigste, mest intenst smakfulle krabbekjøttet jeg noensinne har smakt. Tilberedt in natura, kokt kun i sjøvann, uten noen form for tilsetninger. Himmelsk, om noen skulle spørre meg! Det skjønner ikke hollenderne noen ting av. To av dem forsøker et par ben uten å bli overbevist mens de andre to avstår absolutt fra å smake på delikatessen! Nei, sjømat er umat. I stedet får de servert, og spiser kjønnsløs norsk gulost og salami på loff! Til alt overmål er hjemmet deres en elvebåt som de reiser rundt på langs de hollandske og tyske elver. Snakk om å være i utakt med naturelementene!
Mine tamme forsøk på overtalelser er slett ikke helhjertete da det jo bare blir mer på meg, som kan fråtse i delikatessen og bare la kolestrolen fortsette sin ville ferd mot nye høyder.
Reparasjonen får komme senere.

En time senere og jeg sitter på flyet på vei tilbake til Oslo. Jeg forsøker å la tankene hvile i behagelig velvære. Men Kongekrabben slipper ikke taket og jeg kan bare konkludere med at - ditt utseende til tross, du smaker som en konge. Måtte våre veier krysse et matbord igjen ved en snarlig anledning!

Kongekrabbens historikk

Fenomenet kongekrabben oppsto for rundt 30 år siden da det ble oppdaget at kongekrabbene hadde migrert fra den russiske siden av grensen og tatt kontroversielt hold i de Øst-Finmarkske fjorder. Migrasjonen ble møtt med bestyrtelse og dommedagsprofetier fra enkelte hold, spesielt på 1990-tallet da bestanden var blitt så stor at den helt åpenbart hadde en effekt på bestående fauna. En felles forvaltning mellom Russland og Norge fredet bestanden i noen år, men siden er fangst i relativt omfattende omfang tillatt hvor russerne synes å ha vært dyktigsk til å forfordele seg!

Verdt å vite:

Great fløy med SASBraathens direkte Oslo-Kirkenes. SASBraathens har flere daglige avganger, men ikke alle er non-stop. Pris fra ca kr 2.150,-. Fra Trondheim er det mellomlanding i Tromsø, og fra Bergen må man fly via Gardermoen. www.sasbraathens.no. Kongekrabbesafari hos Arctic Adventure Resort koster kr 990 per pers og arrangeres daglig, eller etter forespørsel. Mer informasjon på www.arctic-adventure.no, på tlf 78 99 68 74, eller e-mail: info@arctic-adventure.no