Jeg våkner om morgenen til romsterende kjøkkenlyder og duften av sterk, brent kaffe akkopagnert av frenetisk italiensk fuglekvitter. Gjennom de rustikke treskoddene kan jeg skimte fargerike blomster, en benk i en grønn have og solskinn mot den lyse terracottaveggen på en biteliten kirke. Solen tilhører dagen og meg og haven og kirken El Canevon, den middels store bondegården hvor jeg bor, like utenfor byen Conegliano en times kjøring fra Venezia. El Canevon er én av mange bondegårder i Agrituristica, Italias svar på norsk bondegårsferie. Etter en morgenfrisk spasertur i haven og kaffe på trappen, serverer verten Antonio Mariotto en enkel, men god frokost, mens han forteller om gården, som ikke lenger er i drift, men som opprinnelig er fra år 400 e.kr. da jesuittmunker bodde her og drev gårdsbruk. Han har fått den restaurert gjennom EU-midler, og har nå 26 rom, og noen få drueranker. Et nydelig gammelt hus med steingulv og kraftige bord i frokostrommet.

Full fart med Bartolo

Etter frokost dukker bilen med sykler opp. Vi er en gruppe som skal teste ut Star Tours nye sykkelprogram i området. Litt etter kommer sykkelguiden Bartolo skliende inn på plassen, skifter til sort og rød kondomdress, rigger opp sykkelen sin med speil og vesker og blåser i fløyta. Nå skal det sykles! Bartolo er forresten en forkortelse av Bartolomeus, men det blir for langt for Bartolo. Han har knapt tid til å uttale det. Etter en grundig gjennomgang av gearspaker og brems kaster vi oss på våre Brombiner og drar i vei oppover grusveien til hovedveien mot byen Refrontolo. Bartolo i spissen som en hojende og gestikulerende liten ilder. Følg meg – ingen tid å miste! Vi følger – og får en flott dag. Det er akkurat passe varmt i september, med solskinn gjennom et tynt skylag og vindstille, som gjør det lett å sykle. Dessuten er syklene forholdsvis nye og med 21 gear. Med friske bein og en krumbøyd Bartolo i front går det unna oppover til Refrontolo. Etter 45 minutter, med innlagt besøk i den gamle kirken Pieve di San Pietro fra år 1200, med de vakre, gamle freskene, svinger vi inn foran Cantina Bernardi, som ikke er Circus Berny, men en av områdets store vinprodusenter. Skjønt stor og stor, denne produserer rundt 300 000 liter vin i året, mens de store ligger på 700 000 og mer. Men i den lille byen Refrontolo, som består av en sving og en kirke, er den anselig.

Smaker på vin

Det er ingenting prangende over denne vinprodusenten. Men innenfor døren ligger eikefatene på rekke og rad, og de forskjellige merkene av hvite, røde og musserende viner er stilt ut. Hele 14 forskjellige viner produseres av brødrene Adriano og Pierluigi, som har produsert vin i mer enn 30 år og som kjøper druene fra en rekke vingårder i området.
Innover til høyre foregår selve produksjonen og tappingen fra store metalltanker. I dag tapper og korker de spumanti, den musserende vinen basert på den lokale Proseccodruen. Når vi benker oss rundt langbordet i det rustikke, kjellerpregede smaksrommet blir vi fortalt at spumanti, i motsetning til champagne, gjæres to ganger på fat og ikke på flaske. Den er himmelsk god, luftig med lett skum og små, men mange bobler. En herlig lett og frisk musserende sommervin, ukomplisert og rett på – og ung. Dette er ingen lagringsvin, men skal tvert imot drikkes nå og i hvert fall innen halvannet år.
Vi får smake Refrontolo Passito og Molin Passito, en rød og en hvit søt dessertvin som er basert på de lokale druene Marzemino og Prosecco. Marzeminodruen er forresten nevnt i Mozarts opera ”Don Giovanni” – en elsket druesort. Eksellente viner begge to, Molin Passito er strågul, dufter av markblomster og er perfekt til lyse og lette desserter. Refrontolo Passito er rubinrød, dufter av ville bær og er herlig til tunge desserter og mørk sjokolade. Vi rekker å handle et par flasker før Bartolo blåser i fløyta for å samle troppene igjen. En noe lystigere tropp enn for en time siden legger i vei. Vi har tre mil igjen før målet er nådd.

Pittoresk mølle

Ned bakkene og ut av Refrontolo. Vi er skikkelig på landet. Og Bartolo hojer og bærer seg mer enn noensinne. Han har fått i seg mye god vin og smiler som en lykkelig liten italiener. Dessuten er han sjef for en dag og elsker det. Og han elsker landet sitt og Friuliområdet – og ikke minst møllen han guider oss frem til ved Molinetto. En nydelig gammel mølle fra middelalderen bygget inntil et idyllisk lite vann og med en kjempemessig skovel som drives rundt av vannet fra en foss. Riktignok er det lite vann i fossen nå, men det er en pittoresk liten mølle. Og hver helg kan besøkende se møllesteinene male korn mens de spiser lunsj i disse hyggelige omgivelsene. Vi gjør det – rundt et av langbordene ute på gresset, med oster, skinke, tomater, olivenolje og vin, før Bartolo nok en gang blåser til dyst.

Melkesyre både her og der

Og når Bartolo blåser i fløyta er det ingen som mukker. Vi skal inn i en kraftig stigning – med maven full av god mat og vin! Og skal vi rekke mer vin ved målet for sykkelturen, har vi ingen tid å miste. Så vi tråkker i vei oppover bakkene. Og nå er vi virkelig inne i vinland – med drueranker på alle kanter. Vi kommer i krabbefart over toppen, og rundt en sving ser vi den lille byen Rolle, innerst i et lite dalsøkk. En idyllisk liten by med en kirke i sentrum, slik det er i alle små byer i dette området. Her er det neppe noe problem med nok altervin. Grønne og blå druer henger i frodige klaser overalt. Praktfull utsikt over bølgende åser i forskjellige sjatteringer av grønt og nydelig streket opp med drueranker så langt øyet kan se. Vi passerer kirken og et monument over områdets falne i 1. verdenskrig, svinger ut av landsbyen igjen, og nå bærer det utfor på susende gummihjul og med mild vind i håret. Å sykle i dette området er en herlig opplevelse av frisk luft, deilige dufter og nydelig, rolig natur. Du får tid til å betrakte livet på den italienske landsbygda, lytte til livet og suge inn inntrykk og eksotiske lukter – og ikke minst, du får tid til å bearbeide alle inntrykkene og la dem synke godt inn der på sykkelsetet. I hvert fall i utforbakkene! For etter en utforbakke kommer det alltid en oppoverbakke!
Det gjør det her også. Vi tråkker oppover gjennom de små landsbyene Campea og Guia, og ikke minst gjennom Follo, som ikke minner det minste om Follo i flate Østfold. I italienske Follo er det til de grader kupert, og vi skal selvfølgelig oppover. Og her snakker man virkelig om oppover. Vi står på pedalene til melkesyre og spumanti tyter ut av ørene og blander seg med svetten. 21 gear er nesten ikke nok for disse bakkene. Men vi klatrer over toppen og løfter blikket til en strålende utsikt over vakre Friuli-området, med en flott variasjon av grønne skoger, små landsbyer og frodige vinranker. Her er det bare vin det handler om. Når de små havene i landsbyene har drueranker som hekker, sier det mye om hvilken næringsvei som er i sentrum. Og jeg lurer et øyeblikk på hvem som plukker alle disse druene. De fleste av rankene står i så bratt terreng at det ikke er lett å plukke druene med maskiner. Her må det være mange som plukker druer under innhøstingen!

Spumanti i bøtter og spann

Når vi når målet for turen nede i byen Valdobbiadene, får vi virkelig bekreftet at det er vin som står hjertene og ganene nærmest. Etter en siste, befriende utforbakke kommer vi feiende inn på grusen foran en imponerende murbygning - stor og med stukkaturer og utspring, og en flott have og gruslagt oppkjørsel. Vi har nådd målet vårt – Villa dei Cedri, et vinsmakingshus hvor både profesjonelle oppkjøpere og private vinentusiaster kommer for å smake seg frem til de beste vinene. Vi strekker ut såre muskler, får oss en kattevask - og er klare for en ny runde med herlige italienske viner. I dag er det spumanti som presenteres gjennom Forum Spumanti d’Italia, og det er den unge sommelieren Francesco som tar hånd om oss. Han har studert vin i tre år, har gjennomført en rekke vanskelige eksamener og er en av flere sommelierer som presenterer viner i Villa dei Cedri. Og han er både flink og hyggelig – og snakker meget godt engelsk. Vi smaker og smaker, drikker litt og spytter ut mer, tømmer ut den ene vinen og Francesco fyller på en ny. Den ene søt, den neste tørr. Han beskriver og forklarer. Men vi klarer ikke å smake oss gjennom alle spumanti-vinene. Selv Francesco blir svar skyldig når jeg spør om hvor mange spumanti-viner som finnes i Friuli. Men han mener det er flere enn 300. Så her bobler det liflig hele året gjennom, og flere og flere av vingårdene eksporterer spumanti ut av Italia.
Det bobler i oss også når vi omsider rusler ut i ettermiddagssolen, litt skeive i skøyta. Men nå blir det heldigvis ikke mer sykling denne dagen. Og godt er det – for rumpa! Men gjerne igjen. Kombinasjonen av en frisk sykkeltur i vakre Friuli og herlig italiensk vin er vel nærmest uslåelig. Det er berusende begge deler.

Verdt å vite:

Sykkel og vintur i Friuli, Italia finner du i Star Tours TEMA katalog for våren.

Flyturen går til Trieste, som er utgangspunktet for flere turer i dette området: Grado i Italia, Portoroz i Slovenia og Umag, Porec eller Rovinj i Kroatia.

Se: www.startour.no, ring 08100 eller stikk innom en av Star Tours butikker for å hente mer informasjon og den vårens katalog.