På tur til Brøknipa, Osterøy.

Den ser vakker ut fra riksveien mellom Bergen og Vaksdal. Særlig er den godt synlig mellom Romslo og Vakssdal. Rett fra fjorden steiler den med sine 822 meter over fjorden.

Det er mange stier som fører til Brøknipa. Fra Bruvikdalen på østsiden, eller fler lengre stier på vestsiden inne på øya.

Vi valgte den "lange" ruten fordi veien til Bruvik var stengt da vi kom over Osterøybroen ved Herland.
Vi hadde selvfølgelig glemt kart hjemme, fordi vi visste hvor vi skulle.
Heldigvis var det kart rett over broen.
Vi valgte å kjøre til Hovden. Der er det en liten parkeringsplass, og et godt utgangspunkt til flere turer i dette området.

Fra Hovdo er det godt oppmerkt sti til bl.a. Brøknipa. Den tar oss gjennom vakkert landskap. Langs Storavatnet er det vakkert.(Det er egentlig to "Storavatn" på Osterøy, men det andre vannet heter også Austrevatnet og Vestrevatnet). Små tjern og bekker som bukter seg som ormer i myrlandskapet. Her fins også mange gamle sæterområder. Godt plassert i terrenget.

Vi tar oss oppover lia mot Vindseggi. Herfra har vi fin utsikt mot vest og nordsjøen. Det er en klar høstdag, og vi kan se en oljeplattform langt der ute. Først synes vi det er et skip...men da vi kommer opp på Vindeggi ser vi det tydelig, en oljeplattform. Det er noen mil ut der...

Vindseggi bærer sitt navn med rette. Det var slille over alt, men der kom vinden susende opp fra Skaftådalen.

Flataflellet når vi, og foran oss ligg Ørnatuva og Brøknipa.

Vi er trette, ser med lengsel på den toppen der borte som stikker opp fra Flatafjellet. Det frister, men det lir mot kveld. Snart er det mørkt... og min bedre halvdel er redd for at vi ikke skal komme oss tilbake til Hovden i tide.

Vi får ha det til gode...utsynet fra Brøknipa!

Det sies at alle blir betatt av den utsikten, og kommer tilbake. Jeg tror det så gjerne, for jeg har sittet på "søsterfjellet" på andre siden av Sørfjorden/Veafjorden, på Hananipa og nytt utsikten mot fjordlandskapet og Brøknipa på andre siden av fjorden. Det er vakkert. Kan måle seg med andre mer kjente tiristattraksjoner.

På vei nedover går vi mot en synkende sol, den kaster sine røde stråler mot høstfarget fjell og dal. Der treffer vi noen sauesankere. De spør om vi har sett noen "beist" der oppe.

Solnedgangen er over, det er mørkt og stien under oss svinner mer og mer bort. Når vi kommer til Hovden er det allerede mørkt..

På vei over Osterøybrua hilser fullmånen oss. Krystallklar luft. Blank og rund speiler den seg i fjorden...og fjellene rundt..og der ser vi den karakterristiske konturen av Brøknipa. Neste gang skal vi nok bestige deg!