Panda - Symbolet på truede arter

For bare noen år siden trodde man at pandaen skulle dø ut. Da var det under 1000 pandaer igjen, trodde man. Så kom man over en ukjent pandapopulasjon som gjør at stammen nå er oppe i 1600, noe som ble avdekket av kinesiske myndigheter i 2004, etter et fire år langt studium.

Blyg bjørn

Pandabjørnen kalles også kjempepanda. Det vitenskapelige navnet er Ailuropoda melanoleuca. Den finnes kun i Kina, og regnes nærmest som et nasjonalsymbol.

Pandaen foretrekker å leve i ensomhet, og er stort sett helt harmløs for mennesker. Unntakene har vært turister som har krysset grensene i dyreparker. Den har ingen naturlige fiender, unntatt mennesket, men kampen for dens overlevelse har ført til at krypskytingen har gått drastisk ned, selv om det dessverre fremdeles forekommer.

Fordi pandaen er så naturlig sky, har den også problemer med å finne make. I fangenskap er det svært vanskelig å få den til å pare seg. Den er nemlig så blyg at den ikke klarer å pare seg med andre til stede.

Kinesiske myndigheter har tatt pandaen på alvor. Hele verden har fulgt oppmerksomt med i arbeidet for å redde arten. Det er blitt jobbet iherdig for å gi pandaen leveområder, og i fjor ble atter et nytt, stort område fredet.

Dette er det viktigste man kan gjøre for å redde den sky bjørnen. Det er nemlig befolkningsøkningen i dens naturlige leveområder som har trengt den lenger og lenger opp i fjellene.
WWF var den første organisasjonen som ble invitert inn i Kina i 1980 for å hjelpe til med å redde pandaen, dette var spesielt for organisasjonen som siden 1961 har hatt den som sitt symbol. Et tett samarbeid med kinesiske myndigheter har ført pandaen mot en litt tryggere fremtid, selv om kampen slett ikke er vunnet. Fremdeles er den oppført på FNs liste over truede arter, og arbeidet for å redde den må fortsette i flere tiår.

Forfedrene til kjempepandaen var utbredt over hele sørøst-Kina. I dag er den isolert i seks fjellområder i Kina, i tempererte skoger som er blant klodens rikeste på biologisk mangfold, med blant annet verdens største salamanderart og den truede gullapen.

Bor i fjellet

Pandaen trives best i temperert løv- og blandingsskog, og er å finne i høyder mellom 1200 og 3400 meter over havet. Den finnes kun i den sørvestre delen av landet, i provinsene Gansu, Shaanxi og Sichuan øst for Tibet-platået. Siden den omtrent bare lever av bambus, bor den også helst i bambusskogen. Kun én prosent av kosten er andre planter og kjøtt, da kan den jakte på smågnagere, men den spiser også knoller av iris og krokus, av og til også sopp, friske skudd fra ulike slyngplanter, egg, insekter og fisk.
Siden pandaer er klassifisert som bjørner, har de fordøyelsessystemet til en kjøtteter, men har tilpasset seg et vegetarisk kosthold og har bambusen som sin praktisk talt eneste næringskilde. Den spiser vanligvis 9 til 18 kilo føde hver dag, og tilbringer gjerne 10 til16 timer av døgnet med å spise. Men vegetabilsk føde er ikke lett å fordøye for et rovdyr. Hele 87-88 prosent forblir ufordøyd.

Den fredelige bambuseteren er utsatt for flere trusler. Mange av fjellskogene hvor den bor er fragmenterte. Kina har etablert over 50 pandareservater som til sammen dekker over 10 400 km2. Dette utgjør nesten halvparten av de gjenværende pandahabitatene. Utenfor pandaens leveområder ødelegges leveområder fortsatt. Det er bare 980 pandaer som lever innenfor vernede områder, mens over 600 lever uten beskyttelse og derfor står overfor mange trusler.

Truet

- Halvparten av verdens pandaer er sikret en fremtid i Minshan-fjellene, forteller WWFs landmiljøkoordinator Rasmus Reinvang.
- Det er viktig for verdens miljø at arter som pandaen gis sammenhengende verneområder. Arbeidet for biologisk mangfold vil lide et enormt tap om pandaen kun overlever i dyrehager og i WWFs logo.

Pandabjørnen er blitt et symbol for truede dyrearter verden over. Man har også sett at det nytter. Endelig er antallet pandaer stigende, sier de siste rapportene fra Kina. Bamsen har grunn til å se litt mindre trist ut, selv om det er langt igjen før den kan smile.

Fakta:

Vitenskapelig navn: Ailuropoda melanoleuca Utseende: Pandaen har hvit pels med svarte markeringer rundt øynene, på ørene, munnen, beina og skuldrene. Arten har noen unike trekk, slik som brede, flate jeksler og et stort håndleddsbein, som fungerer som en motstående tommel. Disse tilpasningene brukes til å holde, mose og spise bambus. Størrelse: Kjempepandaen er omtrent 1,5 meter fra snute til hale. Halen er 10-15 cm. En stor, voksen panda kan veie mellom 100 og 150 kilo. Hannen er 10 prosent større og 20 prosent tyngre enn hunnen. Leveområde: Den trives best i temperert løv- og blandingsskog, og er å finne i høyder mellom 1200 og 3400 meter over havet. Pandaen finnes kun i den sørvestre delen av Kina, i provinsene Gansu, Shaanxi og Sichuan øst for Tibet-platået. Bestand: Ca 1600 (2004). • En panda kan fortære 12-38 kilo bambus om dagen, og bruker ca 14 timer på å spise hver dag. • Pandaen holder seg vanligvis for seg selv. De møter hverandre sjelden utenom paringstiden, men kommuniserer ofte gjennom lyder og dufter. • En nyfødt panda veier 90-130 gram. Pandaen forlater moren som regel i en alder av 18 måneder. • En panda kan leve 14-20 år i naturen, men opp til 30 år i fangenskap. • Pandaen er kjent for å ha problemer med å formere seg i fangenskap, men i naturen er reproduksjonsratene høye. • Mer om pandaen kan du lese på wwf.no