Solen glitrer i elven og tørker ut det allerede karrige og støvtørre jordsmonnet. Men druene modnes fra dag til dag. Og portvinen fra disse vinrankene smaker fortreffelig. De fleste tror at portvin kun er noe som drikkes til desserten, og gjerne til mørke og tunge sjokoladedesserter vinterstid. Selvfølgelig har de mye rett i det. Men har du smakt en ung portvin, tatt rett ut av kjøleskapet, skjenket deg på en varm ettermiddag sommerstid - som en frisk, leskende, fruktig og deilig krydret sommerdrikk, så endrer du oppfatning før du får sagt ahh! Særlig i Dourodalen hvor termometeret lett treffer 35 grader om sommeren - hvor fjelltoppene på drøye tusen meter, mellom dalen og Atlanterhavet, effektivt stopper regnet og etterlater dalen tørr og fin for dyrking av de seks druesortene Touriga Franca, Touriga Nacional, Tinta Barroca, Tinta Roriz, Tinta Amarela og Tinto Cão – som igjen konverteres og blandes til verdens beste og mest omsatte portviner.

Lite område - stor portvin

Vi svinger oss ned den bratte dalsiden, gjennom vinmarker med kjente navn som Taylors og Noval, gjennom små klynger av hus og lander elegant i den lille byen Pinhão, som er selve hjertet i portvinsdistriktet. Dourodalen regnes som en av de vakreste i verden, og det er ikke for ingenting at elvebåter fulle av turister glir oppover elven Douro fra Porto til dette frodige portvinsområdet – også elvebåter med norske interesser og norske turister.
2000 mennesker bor i Pinhão, stort sett involvert i portvinsbransjen de fleste av dem, og med en herlig liten jernbanestasjon fra 1880-tallet i sentrum - dekorert med de vakre og verdenskjente portugisiske veggflisene. Portvinsområdet i Dourodalen strekker seg ca 120 km i lengden og 40 km i bredden med Pinhão som et kjernepunkt. Ikke et stort område, men du verden hvilke store portviner som kommer ut av denne dalen! Forholdene her er ideelle med høydedrag som strekker seg opp mot 600 meter og som ikke er brattere enn at det går fint å dyrke druer.

Familiebedrift

Vi blir møtt av Dominic M. Symington, som er fjerde generasjon far og sønn i portvinproduksjonsselskapet Symington. Han ønsker oss velkommen til vingården Quinta do Bomfim, som er fra 1896 og betyr ”god slutt” - som jeg velger å knytte til portvinsproduksjonen og et perfekt sluttprodukt. Dominic er den stolte eier og driver av et portvinshus som har tre av verdens beste og mest kjente portviner i sin produksjon – Graham’s, Dow’s og Warre’s. De er syv søsken og fettere som driver familieselskapet Symington Family Estates i dag og har noen av de beste årgangsportvinene Aged Tawny Port, Late Bottled Vintage Port og Crusted Port i verden.
- Vi kan spore vår portvinsproduksjon og familieinteresser tilbake 350 år og 13 generasjoner - til 1600-tallet. Så vi har lange og stolte tradisjoner innen bransjen. Men det er vel riktig å si at det var min oldefar, George Warre, opprinnelig fra Skottland, som på 1880-tallet var den som satte det hele i organiserte former. Han jobbet for det som den gang het Warre’s Port Company og ble etter hvert en partner i selskapet. I 1911 kjøpte han ut de andre og året etter slo han seg sammen med sin gode venn Andrew James Symington som drev portvinsselskapet Symington. Han kom fra Skottland i 1882 og giftet seg året etter med Beatrice Atkinson. Og det er på hennes side vi kan spore portvinsproduksjonen tilbake til det 17. århundret. George og Andrew James gjorde et skifte hvor de kjøpte seg inn i hverandres selskaper med 50 prosent og startet Symington & Warre’s Port Company, basert på portvinene Warre’s og Dow’s.

Kjøpte Graham’s

Men på 20-tallet flyttet barna til George til England. De hoppet av portvinsproduksjonen i Portugal, men fortsatte innen bransjen ved å holde orden på eksport og salg i England. Familien Symington tok seg av selve produksjonen her i Dourodalen. Men så, på 50-tallet, trakk neste generasjon Warre seg ut av hele portvinsbransjen og Symington drev videre alene. Min far kjøpte alle aksjene, og på 70-tallet kjøpte han også Graham’s som lå ute for salg. Dette selskapet, som har den kanskje mest kjente portvinen i verden, ble startet mer som en tilfeldighet så tidlig som i 1820. Opprinnelig drev de innen bomullsbransjen. To av den yngre generasjonen drev forretningene i Porto, og da et selskap ikke kunne gjøre opp regningen for bomull annet enn gjennom syv fat med portvin, aksepterte de dette. De sendte fatene hjem til England og fikk et skarpt brev tilbake med streng beskjed om å ikke godta et slikt oppgjør en gang til. Så gikk det noen måneder og et nytt brev kom fra ledelsen i England med en ydmyk forespørsel om det var mulig å spore opp og sende over noen fat til med denne portvinen. Den var blitt svært godt mottatt av alle som hadde smakt den. Dermed var selskapet i gang med portvinshandel, som senere skulle bli en av verdens beste produksjoner.
Etter oppkjøpet av Graham’s har vi produsert de kjente portvinsmerkene Graham’s, Dow’s og Warre’s i tillegg til noen vinmerker, forteller Dominic. Vi sitter i den idylliske lille haven på Quinta do Bomfim, som er hovedvingården til portvinsmerket Dow’s. Atmosfæren og kvelden er myk og magisk – som portvinen vi nipper til. Og man kan bli rent religiøs når han lar oss smake på en Warre’s Port fra 1882, fortsatt silkemyk, dyp brun og fin etter 124 år!

Flotteste i dalen

Neste morgen er det om bord i båten til Dominic og av gårde innover på elven. Symingtonfamilien har totalt 19 vingårder, og fem av disse ligger noen kilometer oppover elven. Det er fem demninger langs elven Douro, og strekningen fra Pinhão og inn til vingården Quinta dos Malvedos, som er selve hjørnestenen i produksjonen av Graham’s Port, ligger mellom to av demningene.
Quinta dos Malvedos er en av de beste og flotteste vingårdene i Dourodalen der den ligger på en høyde med en have og terrasse med praktfull utsikt over elven og vinmarkene, og med vinranker som ligger perfekt vendt mot solen og som produserer de beste klasse A-druene det er mulig å få tak i. Det er totalt mer enn 30.000 vinbønder i Dourodalen, og gjennomsnittlig har hver vinbonde kun et halvt hektar vinmark, eller ca 50 kvm. I tillegg til sine 19 egne vingårder er Symington familien helt avhengig av disse små produsentene for å få nok druer til sin store produksjon og etterspørsel. Men de kjøper selvfølgelig bare førsteklasses druer for å lage verdens beste portvin.

Fra druetråkkere til tråkkemaskin

-Druene til produksjon av Graham’s Port leveres hit til Quinta dos Malvedos, som druene til Dow’s blir levert til Quinta do Bomfim. I gamledager ble druene tråkket i store stenkar i produksjonsbygningen av innleide tråkkere som avsluttet med musikk og en liten ”fest” i bassenget. I dag har vi en egen ”tråkkemaskin” som gjør jobben tilnærmet tråkkerne. Men fortsatt plukkes alle druene for hånd, forteller Dominic. Han viser oss rundt i den gamle bygningen med de gamle stenbassengene og de gamle, enorme eikefatene som fortsatt er i bruk sammen med moderne ståltanker. Portugals vinindustri innførte Appellation Controlee i 1756, som det første landet i verden.
-Det sikrer en god vinproduksjon. Alt kontrolleres nøye - vinmarkene, druene, hygienen, utstyr og omsetning. Dette bidrar til å holde stabile og riktige priser på produktene våre, sikrer et stabilt marked og gode vilkår for vinbøndene – og dermed sikres hele den portugisiske vinindustrien.

Kjærlighet og lidenskap

Det produseres rundt ti millioner kasser, eller 90 millioner liter portvin i verden årlig. Symington familien er markedsledere med 27 prosent av produksjonen. De leverer til hele verden, og i 2005 ble det solgt 30.000 flasker i Norge, hovedsakelig Graham´s Late Bottled Vintage 1999/2000 og Graham´s Vintage 2003.
-Produksjonen og etterspørselen øker jevnt og trutt. Vi kan se at vi er i ferd med å ta markedsandeler fra Sherrymarkedet som faktisk er halvert de siste årene.
Familiebedriften eier 1217 hektar land i Dourodalen, 575 av disse er beplantet med 1.746.369 vinstokker. De vinner stadig anerkjennelse for portvinene sine. Bare i årene 2003, 2004 og 2005 vant de 23 gullmedaljer i diverse vinkonkurranser og vinmagasiner. Dette er mange ganger flere enn konkurrentene.
-Hvert annet sekund selges det en av våre flasker et eller annet sted i verden. Dette er en sterk motivasjon. Samtidig minner det oss på hvilken forpliktelse vi har. Men vi elsker det vi gjør, og føler forpliktelsen som en deilig bør. Vi vet vi takler det godt – bare vi beholder lidenskapen. Det er ikke så vanskelig når vi jobber med et så godt og hyggelig produkt og ser at verden liker portvinen vår. Det er lett å jobbe når man får anerkjennelse for det arbeidet man gjør, smiler Dominic.