Bare fire år etter at man forstod at dette er en helt spesiell elefant, frykter man nå at den skal utryddes. Elefanten finnes kun på den nordøstlige spissen av Borneo, som er verdens tredje største øy, og er delt mellom Malaysia, Indonesia og Brunei.

En ny undersøkelse utført av WWF viser at situasjonen er dramatisk for den vesle pygmeelefanten. For tre år siden ble derfor fem hunner merket med radiokrager for å avdekke mer kunnskap om elefanten. I år skal fire nye merkes.

Man antok lenge at pygmeelefantene var etterlevninger fra en flokk med huselefanter som ble gitt til sultanen av Sulu på 1600-tallet. Nå viser det seg tvert i mot at de er genetisk forskjellige fra andre asiatiske elefanter. De har trolig vært atskilt fra disse rundt 300 000 år.

Pygmé på to tonn

Selv om ordet pygmé indikerer at den er liten, så rager den fremdeles høyt over de fleste mennesker. Elefanten blir cirka to og en halv meter høy og veier visstnok rundt to tonn. Disse målingene er ikke vitenskapelige. De er basert på det forskerne har sett av elefanten så langt. Til sammenlikning er de vanlige asiatiske elefantene to og en halv til tre meter høye og veier gjerne tre til fire og et halvt tonn. Den største elefanten som noensinne er målt, veide over 12 tonn og var fire meter høy!

Det var i 2003 forskere gjennom en DNA-analyse påviste at de små elefantene på øya Borneo i Sørøst-Asia sannsynligvis var en egen underart. Nå venter man at den vil bli klassifisert som det, og få det vitenskapelige navnet elephas maximus borneensis.

I 2003 fantes det 1600 dyr på øya Borneo i Sørøst-Asia. Den nye undersøkelsen, gjennomført med satellittsporing, antyder at antallet kan være så lavt som 1000.

- Pygmeelefanten ligger syltynt an på grunn av hemningsløs og til dels kriminell hogst av regnskogen i Sørøst-Asia. Pygmeelefantens velbefinnende er et barometer på økosystemets velbefinnende. Og det går gærne veien, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF Norge.

Foruten trusselen fra tap av store leveområder, foregår det også en betydelig jakt på pygmeelefantene.

Skogen forsvinner

De siste 40 årene har 40 prosent av skogen i den malaysiske provinsen Sabah på Borneo gått tapt på grunn av hogst, plantasjer og menneskelig aktivitet. Det er der de fleste pygmeelefantene holder til.
- Man må få styring på regnskogshogsten. Norge har en stor miljøstemme. Den må vi bruke. Vi har et ansvar på vegne av menneskeheten for å bevare ikke bare pygmeelefanten som det her er snakk om, men hele økosystemet som den representerer, sier Hansson.

Etter den tre år lange undersøkelsen kan man med sikkerhet fastslå at elefantenes bevegelser påvirkes av menneskelig aktivitet og forstyrrelser i skogen. Ett av områdene den lever i, Lower Kinabatangan Wildlife Sanctuary, ser også ut til å ha blitt for lite for elefanten slik at den vil ha problemer med å overleve her på sikt. I dette området er hele 20 prosent av elefantene stygt skadet av ulovlige snarer.
Pygméelefantene er ifølge WWF bare én av de nye artene på Borneo. I vår ble også borneotreleoparden skilt ut som en egen, ny katteart på grunnlag av genetiske prøver. I 2005 ble også en ny rovdyrart observert der. Den blir beskrevet som en slags katt, men er ikke sett igjen i ettertid. Dette viser litt av mangfoldet som er i disse tette, nesten ugjennomtrengelige skogene.

Borneos hjerte

Fra 1994 til 2004 ble mer enn 360 arter oppdaget her og bare i fjor kom enda 52 nye arter til. I februar i år innså også regjeringene i de tre landene som deler Borneos hjerte mellom seg, hvor viktig dette området er for det biologiske mangfoldet på jorda vår. Da inngikk de en historisk avtale om å frede en tredel av det unike området - Borneos hjerte.
Avtalen ble jobbet frem blant annet av WWFs lokalkontorer i Malaysia og Indonesia og har satt Borneos hjerte på verdenskartet for miljøvern.

Avtalen er en livsviktig avgjørelse for skogen her. Den er sterkt truet av hogst, skogbranner og rydding til plantasjer som produserer palmeolje og soyaolje. De siste årene har 1,3 millioner hektar skog, et areal på størrelse med hele Buskerud fylke, blitt hugd ned hvert år. Man kan jo selv tenke seg hvor mange dyr dette går utover, og hvor mange arter vi ikke engang kommer til å rekke å oppdage før de er utryddet.

Verdens største blomst

Blant de 52 artene man oppdaget i fjor, var det 30 unike fiskearter, to typer trefrosk og 16 arter ingefær.
I tillegg huser området for eksempel 2-3000 treslag, 2500 arter orkideer, verdens minste bjørn og verdens største blomst, rafflesia, som kan bli en meter i diameter.
- Jo mer vi leter, jo mer finner vi, sier Stuart Chapman, internasjonal koordinator av Borneos hjerte-program til WWF.
- Dette bekrefter at Borneo er en av de viktigste stedene i verden når det gjelder mangfold i plante- og dyrearter.
Enkelte av de nyoppdagede plantene i Borneos regnskog kan også gi medisinske nyvinninger. I følge rapporten Biodiscoveries, Borneo’s Botanical Secret, har det australske legemiddelfirmaet Cerylid Biosciences, identifisert en lovende krefthemmende substans i en planteart. Forskere har også funnet et unikt kjemisk stoff i latex fra bintangortreet. Stoffet ser ut til å være effektivt mot HIV og mot tuberkulosebakterien. Uten vernevedtaket kunne alle disse verdiene gått tapt.

Også for jordens klima er vedtaket godt nytt. Verdens skoger inneholder, ifølge forskning.no, cirka 400 milliarder kubikkmeter tømmer, som tilsvarer nesten 600 milliarder tonn CO2. Dette er svimlende høye tall, men de globale skogressursene er faktisk mer enn halvert i historisk tid. Vårt klima er totalt avhengig av verdens CO2-bindende skoger.

-Borneos hjerte-avtalen er noe av det viktigste som har skjedd innen internasjonalt naturvern på mange år, sier Hansson.

Forhåpentligvis vil den føre til at arter som pygmeelefanter og andre som bare finnes her, overlever for fremtiden. Hvem vet hva man neste gang finner i de hemmelighetsfulle skogene på Borneo?