San Eliseo Golf and Country Club er et pågående prosjekt, et golf- og boligprosjekt som etableres en halv times kjøretur syd for Buenos Aires, i nærheten av San Vincente, byen der president Juan Peron bodde, og hvor levningene hans nylig ble flyttet. Banen er så godt som ferdig. Den åpnet for et par år siden, og pusses stadig på ved å legge ut nye bunkere, plante og klippe. Og er blitt en riktig så fin golfbane der ute på de argentinske slettene, som kan minne om de velkjente Pampasene. Vinden langs fairwayene er en daglig utfordring på denne banen.

120 år gammelt klubbhus

Opprinnelig var San Eliseo en stor gård med store landområder rundt. Klubbhuset er det tidligere våningshuset på gården, og er 120 år gammelt. Når du har kommet deg gjennom det elegante inngangspartiet til klubbområdet, som har et sikkerhetsopplegg jeg aldri har sett maken til, med sjekk av bilen og identitetspapirer, så svinger du opp foran dette vakre, lille klubbhuset, som har fremtoning som et mini slott. Til venstre for klubbhuset ligger et innbydende svømmebasseng med lysthus, dette er jo en country club hvor medlemmene og greenfeespillere nyter helgene, og til høyre ligger proshopen. Innenfor dørene i klubbhuset, som egentlig er lite, men sjarmerende, går du gjennom en liten hall og kommer rett inn i restauranten, som regnes som en av de bedre i Buenos Aires, og nok den beste restauranten av alle på golfbaner. Til høyre ligger en liten bar og til venstre en trivelig salong med sittegrupper, flygel og peis. Fra restauranten går du rett ut på en trivelig terrasse med utsikt til den 18. greenen ved et lite vann omkranset av noen imponerende gamle trær og like imponerende fuglekvitter.

Roberto De Vicenzo – levende legende

En hel vegg i klubbhuset er satt av til Roberto De Vicenzo, klubbens store stolthet og stjerne. Her er det skap fulle av golftrofeer og bilder fra store begivenheter, med vandrepokalen fra British Open som den gjeveste. Roberto vant 231 turneringer i sin karriere, som varte fra 1950 til 1994. Han vant hele 17 nasjonale mesterskap, French Open tre ganger, German Open, Holland Open, Belgium Open, Spanish Open. Argentina Open etc, i tillegg til PGA Senior Tour og The Masters på Augusta. Men da hadde han notert ett slag for mye på scorekortet og fikk ikke den grønne jakken! Han har spilt med kjente golfere som Sam Snead, Ben Hogan, Arnold Palmer og Jack Nicklaus. Men det var British Open på Hoylake i 1967, med 278 slag, som er hans største seier. I fjor arrangerte han sin siste golfturnering på San Eliseo, med prominente golfvenner fra glansdagene, familie, medlemmer og media tilstede, ispedd en god blanding av latter og tårer. Nyheten om at Roberto trakk seg tilbake ble kringkastet verden rundt, også til Norge. Men fortsatt spiller han trøya av de fleste golfspillere – 84 år gammel!
-Det føles godt og riktig å trekke seg tilbake fra offentlig golf nå, men golf er mitt liv og min pasjon, så jeg legger ikke vekk køllene av den grunn, smiler han. Vi sitter i restauranten med en herlig utsikt til den åpne og vakre banen med stråene som skinner som sølv i solskinnet mot de små blå vannene. Vandrepokalen med navnet hans, sammen med andre vinner som Jack Nicklaus året før, Gary Player i 1959, Ben Hogan i 1953 og Sam Snead i 1946, for å nevne noen, står på bordet. Det er mai, og det går mot vinter i Argentina. En frisk og litt hustrig, men solrik høstdag i mai.

Verdens beste greener

-Det er på tide å ta influensavaksinen min. Jeg må jo sørge for å holde meg på bena gjennom vinteren, slik at jeg kan ta meg noen runder golf her på San Eliseo, sier han, og han uttaler San Eliseo med varme. Han brenner for denne klubben. ”The golf course of my dreams”, står det da også foran på klubbens scorekort, med Robertos signatur under.
-Ja, dette er mine drømmebane. Jeg elsker denne golfbanen, klubben og menneskene her. Det er et privilegium å få bidra til å bygge og skape dette golfkonseptet i en slik hyggelig atmosfære, med dette nydelige lille klubbhuset i sentrum, sier Roberto med argentinsk patos. Jeg tror på ham når han sier det.
-Men ikke la deg lure, dette er en ordentlig vanskelig bane. Du må administrere spillet ditt, og spille banen med hodet, ellers knekker den deg. Hold deg på fairway! Men når det er sagt, så har denne banen noen av verdens beste greener, bedre enn Augusta! - og er en drøm å spille.

Topp tre

Alvaro Canessa er like begeistret for klubben som Roberto. Han er Club Manager og den ene av to pro’er, opprinnelig fra Uruguay, og vi møter ham i proshopen. Den ligger i det som opprinnelig var gårdsarbeidernes boliger, og ved siden av Cactus Bar som ligger i et bitelite, gammelt hus som er omslynget av en flere hundre år gammel kaktus.
-Banen er i utmerket stand. Men etter et to ukers kraftig regnfall er det temmelig vått. Så her blir å gå banen for ikke å ødelegge den med bilspor.
Alvaro slår ut for å vise vei på det første hullet. Han har bakgrunn som profesjonell spiller på USA-touren. Men han hoppet av på 90-tallet og har vært innom forskjellige golfprosjekter, bl a i Montevideo i Uruguay, før han havnet her i februar 2005.
-Det var Roberto som inviterte meg inn i prosjektet. Vi har kjent hverandre siden jeg var en neve stor. Han så hva jeg fikk til i Montevideo og ønsket å bruke meg til å bygge opp San Eliseo. Hvilket jeg ikke angrer på. Jeg tør påstå at denne banen nå er blant de tre beste i Argentina, hevder Alvaro.

Tøff røff

-Jeg har 13 dyktige mennesker i staben, som sørger for at banen er i perfekt stand og at greenene forblir blant de beste i landet. San Eliseo var den eneste banen rundt Buenos Aires som tålte å holde åpent gjennom hele regnværsperioden, forteller Alvaro.
Det første hullet er et greit åpningshull, et par 4 uten vann. Hull to derimot er et tøft par 5 med en bekk som krysser fairway og følger oss frem til greenen. Her stifter jeg bekjentskap med det som er den største utfordringen på banen – røffen som består av sammenfiltret, luftig, tørt gress, nærmest lave busker, hvor ballen forsvinner som en nål i en høystakk. Du finner den aldri igjen med mindre du tråkker på den. Her handler det om å holde seg på fairway, for en hver pris!
-En del av medlemmene ønsker at vi skal kutte røffen helt ned. Men det ønsker ikke jeg å gjøre. Da blir dette en forferdelig golfbane uten andre utfordringer enn vind og vann. Denne røffen gir karakter til banen, og tvinger deg til å bruke hodet og gjøre strategiske valg. Ellers er vinden her en annen utfordring. Den skifter fra dag til dag, og gjør at jeg aldri blir lei av denne banen. Hver runde er forskjellig, sier Alvaro. Han har ikke spilt en eneste annen bane siden han kom til klubben i 2005. –Jeg trenger det ikke, sier han.

Mye vann i spill

Hull tre er det korteste par 4 hullet, men likevel det vanskeligste hullet på banen, med innspill over vann og en ondulert green. Deretter snur vi opp i vinden og får det tøft i motvinden langs hull 5 og i tillegg langs vannet på hull 6. I det hele tatt er det mye vann på San Eliseo. Hele 14 hull har vann i spill. Så det er utfordringer hele veien. Men banen er flat som en pannekake, og svenske Jan Sonnevi har ikke behøvd å flytte så mye masse da han designet banen. Robert Trent Jones Jr har vært her en tur og bidratt litt også, så det er blitt en superb golfbane.
De siste ni hullene minner om de første, med mye vann i spill, den samme vinden og vanskelige røffen. Og når du slår deg framover på det 18. hullet, et nydelig par 5 hull med birdiemuligheter for dem som slår langt, ser du klubbhuset midt imot, på den andre siden av et lite vann. Dette vannet må du slå delvis over for å kunne gjøre en god figur foran terrassen når du senker parputten! Da ser du også logoen til San Eliseo – klubbhuset med de to flotte, høyreiste palmene som vokter huset på en staselig måte.

Boliger langs banen

Langs hele banen skal det bygges rundt 500 boliger, 80 er allerede oppført, og for å kvalifisere til medlemsskap må du eie et av husene. Og kjøper du hus, så følger medlemskapet automatisk med. I dag er det 175 medlemmer. Venner og bekjente må ut med den nette sum av i underkant av 200 kroner for greenfee – inkludert lunsj!
-Etter hvert blir vi nok en ren medlemsklubb med aksept for gjestespill. Og da skal banen være perfekt. Jeg skal prøve å holde røffen anstendig lav, og kommer i tillegg til å plante tusenvis av disse flotte sølvstråene i grupper og klynger. Dette kommer til å bli et slags varemerke for San Eliseo, og gjøre den til en ekstremt vakker bane. Dessuten vil det bli bygget vei for golfbilene, og et hotell med 100 rom. Når bilveien fra Buenos Aires i tillegg er bygget om til motorvei også på den siste strekningen, og det tar 15 minutter fra flyplassen, kommer flere til å kjøpe bolig her og bidra til et fantastisk miljø i en fantastisk country club med en fantastisk golfbane, smiler Alvaro Canessa. Og jeg tror på alt han sier! Det er allerede flott på San Eliseo.