Hvis du er litt masochistisk anlagt og liker litt selvpining og juling kan du ta deg en tur til Tunisia og besøke en Hammam. Her blir du skrubbet og vrengt, strukket, vridd og slengt rundt på steinflisene til du nærmest ser ut som en tidlig Weidemann - gul og blå, rød og grønn. Men pussig nok er det ganske godt. Vi er noen rare skapninger vi mennesker!

Tunisia er blant annet kjent for sin Thallassoterapi. Her handler det om vann. Derfor ligger Thallassoanleggene i hovedsak langs Tunisias langstrakte kyst, og er for det meste basert på saltvann. Vannslanger er lagt en kilometer ut, og henter friskt og rent vann fra dypet. Og inne handler det altså om vann - mengder av vann – og juling! Aldri har jeg frivillig latt meg banke opp som i dette senteret.

Følsomme føtter

Men det begynner pent og forsiktig med en dukkert i et av de tre bassengene. Et boblebad med deilige massasjedyser. En god og oppmykende start for en sliten kropp etter lange sightseeingturer innover i Tunisia. Deretter litt velkjent badstue, men med praktfull utsikt over det dypblå Middelhavet.
Så geleider Leila meg inn i et lite rom med et høyt og dypt badekar. Hun fyller opp karet med vann, 32 grader, og jeg krabber oppi. Et par knappetrykk senere fosser og fråder vannet, og jeg er i gang med hydromassasje. Det begynner nederst ved røttene. Kraftige vannstråler treffer fotsålene mine som nåler. Jeg er fullstendig uforberedt, rykker til meg bena og farer nesten baklengs ut av karet. Sjelden har jeg opplevd så sterkt hvor følsomme vi mennesker er under føttene. Men jeg tvinger meg selv til å slappe av i musklene, så går det fint etter hvert. Fra føttene beveger strålene seg oppover langs legger, lår, hofter, rygg, armer og nakke – i 20 minutter i samme rekkefølge. Rundt og rundt. Og det går litt rundt for meg også. 32 graders vann i 20 minutter og med hard vannmassasje gjør noe med deg. Jeg føler meg gjennomvarm og temmelig svimmel når jeg snubler ut av karet.

Klask i kjøtt

Men det skal bli verre. Hydromassasje er som et kjærlig håndstrøk i forhold til hva jeg vil bli utsatt for om noen minutter. Jeg sluker et par glass kaldt vann og manner meg opp til et tyrkisk bad – en hammam. Ikke at jeg trenger å manne meg opp – jeg vet jo ikke hva dette går ut på. Men jeg har hørt rykter, og det aner meg at det kan være brutalt.
Vel, jeg rusler eller tusler, lett slukøret, opp til lokalet i tredje etasje, henger min hvite badekåpe på en knagg utenfor, åpner døren og blir truffet av en gråhvit vegg av varm damp. Jeg myser innover i lokalet, og kan knapt se at det sitter noen der inne. Men det gjør det, så jeg tar meg fram til dem. Til venstre for meg, i det jeg passerer et avlukke, hører jeg noen klask i kjøtt og noen grynt og stønn. Om det er i smerte eller vellyst er ikke godt å si. Men jeg håper på det siste. Det er i hvert fall en kar som blir utsatt for det som kalles tyrkisk bad.

Råe kontraster

Jeg finner fram til en plass på steinflisene innerst i det dunkelt lyssatte lokalet. Det er så tett luft her inne at jeg knapt får puste, og så varmt at det er på kanten til å være uholdbart. Og så fuktig at det drypper fra tak og rør. Jeg legger meg ned på benken for å hvile, og lade opp til det som kommer – og for å kunne puste rolig. Dråpene treffer meg med ujevne mellomrom – og jeg vet ikke lenger om det er iskalde eller glovarme dråper som treffer huden. Jeg skvetter hver gang uansett.
Etter en halv time i dampen akkompagnert av stønnene og gryntingen fra dem som blir mishandlet, og min egen anstrengte pust, er det min tur. ”Next!”, og jeg kravler meg opp og subber litt motvillig inn til ”skafottet”. Jeg setter meg på steinflisgulvet. Det er iskaldt etter å ha blitt spylt med kaldt vann. Her er det helt råe kontraster. Mohamed tar tak i meg og dytter meg overende på ryggen. Og vi er i gang....

Behandling eller mishandling?

Han griper det ene benet mitt, dypper en hampklut i såpevann og kaster seg over meg. Han nærmest skreller meg! Skrubber føtter og legger, innside og utside av lår, hardt og brutalt. Jeg enser ikke lenger det iskalde gulvet. Herfra og ut er det nærmest en kamp for å overleve. Mohamed er sterk. Dette har han gjort før. Minst ett hudlag flerres av. Han forserer oppover kroppen min, skrubber mage og brystkasse, og jeg kan nærmest fornemme hvordan håret på brystkassen røskes ut. Men jeg kjenner ingenting lenger.
Deretter tar han arm for arm, hals og kaster seg tilslutt over ansiktet mitt med hampkluten. Tar tak i håret mitt og vasker gjennom som om det var en malerkost han renset. Han vipper meg rundt med et plask og et klask. Jeg åpner øynene forsiktig for å se om de fortsatt virker. De virker, men svir infernalsk av såpen, og jeg ser at jeg svømmer i halvskittent såpevann.
Mohamed kaster seg over baksiden min og ruller over meg som et tog. Bena først, deretter rompa, ryggen og nakken. Jeg føler meg som den kluten han har brukt og er rosa som en nyfødt gris. Huden brenner infernalsk.

Knaser i brusk

Akkurat når jeg tror vi er ferdige, begynner han igjen. Men denne gang uten klut. Nå med bare nevene – fulle av en blanding av gjørme og tigerbalsam. Jeg trodde jeg var stiv i kroppen – jeg er stiv i kroppen! Men når Mohamed begynner å vrenge meg innenfra og ut, så er jeg mykere enn jeg trodde. Det vil si - Mohamed gjør meg mykere, nærmest til et gummimenneske. Han bender meg rundt som en filledukke, legger bena mine bak på ryggen, knyter armene mine, krøller meg sammen som en vrengt sokk og knuser meg så jeg formelig hører hvordan benpipene skriker – eller er det jeg som skriker? Han masserer ansiktet mitt så jeg må se ut som en karnevalsmaske. Det knaser i brusk og ben, klasker i gjørme og kjøtt og oser av tigerbalsam når han begynner å slå på musklene mine. Jeg kjemper for livet og vurderer om jeg skal slå tilbake. Men jeg har rett og slett ikke krefter. Jeg overgir meg. Men da er det over. Mohamed slenger meg bortover steinflisene sammen med utslagsvannet, og jeg krøker meg bort til benken der jeg satt tyve minutter tidligere. Her slikker jeg sårene mine, i den grad det går an å slikke noe som helst – jeg er full av brun gjørme

Hva traff meg?

Etter nye tyve minutter ramler en kar ned vedsiden av meg, mørbanket og i ørska. Jeg blir hentet inn igjen, gjennomvarm og groggy, og igjen forbereder jeg meg på det verste. Nå lurer jeg på om min siste time er kommet. Jeg blir plassert stående i et dusjavlukke, og før jeg får sukk for meg kyler Mohamed to store bøtter iskaldt vann over meg. Iløpet av et tidels sekund står jeg på tå, stram som en fiolinstreng med øyne som buler ut av hodet, pusten hyler gjennom halsen og jeg må ha sett ut som jeg fikk to bøtter iskaldt vann slengt over min feberhete kropp. Hadde jeg hatt hjerteproblemer, så hadde jeg styrtet i bakken med et brak. Men jeg får hentet meg inn igjen og i det jeg gjør meg klar til å kline til Mohamed, så signaliserer han at vi er ferdige.
Og ja, jeg er ferdig – bokstavelig talt. Helt ferdig! Jeg vakler ut av hammamen og inn i stillerommet lenger borte i lokalet. Her faller jeg overende i en seng – en vannseng selvfølgelig (jeg begynner å bli lei av vann!), og lurer på hva som traff meg. For noe traff meg – hardt. Om jeg sovner eller besvimer vet jeg ikke, men det siste jeg ser er hvite senger, blått hav og blå himmel, som like gjerne kunne vært paradis. På vei hjem til hotellet er jeg litt usikker på om jeg virkelig opplevde dette. Jeg var nok litt utenfor meg selv. Men for første gang i livet kjenner jeg virkelig at jeg faktisk har på meg en skjorte. Huden er ekstremt følsom. Og jeg har ikke vært så ren siden jeg åpnet øynene for første gang. Jeg fikk vel litt juling da også. Og du verden så deilig det er med litt juling! Hva gjør man vel ikke for en god story!