Av: Elizabeth B. Kjønø, WWF Foto: WWF - Canon

Stor fare truer lite rovdyr

Den er rødrevens fetter, men ikke dens venn. Den har bitte små ører og blåhvit pels - vårt minste, truede rovdyr; fjellreven.
Article imageDet arktiske rovdyret er stort sett ikke større enn en katt, men har kanskje ikke samme listighet siden den taper kampen om sine egne leveområder i fjellet og på vidda.
Article image

Den arktiske reven

Fjellreven, eller polarreven, finnes kun i arktiske strøk. Den gjenkjennes også som reven med harelabber, fordi den har føtter som er så like harens.

På fagspråket kaller man den sirkumpolær, noe som betyr at den finnes i hele området rundt Arktis; Alaska, Canada, Grønland, Island, Svalbard, Norge, Sverige, Finland og Russland. Fjellreven i Norge har tradisjonelt hatt tilhold fra Finnmarks kyststrøk i nord til Hardangervidda i sør.
Fjellreven var et av de først pattedyrene som vandret inn i Fennoskandia (Skandinavia minus Danmark) etter istiden, og helt fram til slutten av 1800-tallet var det en betydelig bestand av fjellrev her. Jakt og fangst til oppdrett førte til at bestanden av fjellrev ble dramatisk redusert, noe som førte til at hele bestanden ble fredet både i Finland, Sverige og Norge. I Norge skjedde dette i 1930.
Article image

Jaktet og fanget

Reven var og er populær på grunn av sin vakre, tykke pels. På verdensbasis er hele 95 prosent av alle fjellrever hvitrever, den siste femprosenten er blålig. Denne er stort sett å finne på øyer, særlig Grønland og Island, mens observasjoner av valpekull i Norge tyder på en blå andel på mellom 25 og 50 prosent.
Det er den blå fjellreven som hovedsakelig brukes til oppdrett i Norge. Den er blant annet importert fra Grønland og har prydet tusenvis av norske fjellanorakker. Kanskje har du selv en anorakk med fjellrev rundt hettekanten?
Pelskrager og pels har heldigvis mistet mye av sin popularitet, men fremdeles er det mange fjellrev i fangenskap i Norge. Hvor mange er uvisst og til stadighet rømmer noen av disse oppdrettsrevene.
- Disse revene er avlet opp med formål å gi noen en kul frakk eller fin krage. Når disse importerte revene rømmer, kan de formere seg med norsk fjellrev. Siden det er så få norske fjellrever igjen mister man noe av det unike ved den norske fjellreven, forklarer WWFs doktor i økologi, Christian Pedersen.
- Da man tok genetiske prøver av den siste fjellrevbestanden i Sør-Norge, viste den seg å være forvillet tamrev. Revene på Hardangervidda har levd der siden midten av 1970-tallet. Den formerer seg fint og har nå tatt over rollen til den opprinnelige fjellrevstammen her, derfor har den heller ikke blitt beskutt. Fjellreven som lever på Hardangervidda er derfor ikke menneskesky.
- De er så tamme at du kan få dem til å spise mat av votten din og de kommer gjerne helt inntil bebyggelsen på Finse, så når folk treffer på fjellrev i Sør-Norge, så er det altså forvillet tamrev, forklarer Pedersen.
Article image

Konkurrerer med rødreven

Til tross for en tidlig fredning har ikke bestanden tatt seg opp igjen og situasjonen for fjellreven i Sør-Norge er i dag uviss. På hele fastlandet sliter den også på grunn av konkurranse med rødreven.
Debatten om hvordan vi kan ta vare på fjellreven i det norske høyfjellet, er i dag konsentrert om å finne årsakene til at den aldri tok seg opp igjen.
- Det er flere grunner til at bestanden ikke tar seg opp igjen. En av grunnene er at det ikke lenger er store smågnagerår. Det vil si år med store bestander av smågnagere, som fjellreven lever av. Hvorfor det er slik vet man ikke, men det siste store smågnageråret var i 1994. Klimaendringene kan være en årsak til det ikke blir flere, men det er bare en teori. En annen grunn er at det i noen områder ikke lenger finnes åtsler etter vilt i fjellet fordi de store rovdyra har gått kraftig tilbake. En tredje årsak, som har fått mye oppmerksomhet de siste årene, er rødrevens inntrengning på fjellrevens områder, forteller Pedersen videre. Derfor har man i Finnmark begynt strategisk nedskyting av rødreven.

- Det foregår regulær rødrevsjakt over hele landet, men i Finnmark gjennomføres det et veldig lokalt og intensivt uttak.

Prosjektet startet i 2004 og er støttet av blant annet universitet i Tromsø og Direktoratet for naturforvaltning. Det er for tidlig å se resultatene av prosjektene ennå.

Siden rødreven ikke er truet, synes naturelskeren at det er greit å begrense en art for å redde en annen.

- Ja, rødreven er ikke truet. Det er vi mennesker som har sørget for at fjellreven er truet, så da må vi hjelpe til. Det er jo ikke snakk om å utrydde rødreven. Grunnen til at det nå er så mye rødrev, er jo nettopp at den ikke lenger har naturlige fiender som de store rovdyrene, og da spesielt ulv. Det er mennesket som nærmest har utryddet de store rovdyra og det har fjellreven fått lide for.
Article image

Avlsprosjekt

Et annet prosjekt som gir håp til fjellreven er et avlsprosjekt i regi av NINA (Norsk Institutt for Naturforskning). På Sæterfjellet på Oppdal er det nå i avlsprosjektet 17 valper med et sammennsatt geografisk og genetisk opphav, mens to valper er født på Langedrag leirskole i Buskerud. Disse valpene er et godt utgangpunkt når man skal planlegge hvor de skal settes ut i den norske fjellheimen. 
 
- Utsiktene for fjellreven i Norge er svært dystre, men det ser ut til at avlsprosjektet på Oppdal er kommet godt i gang. Samtidig har jo prosjektet på Varangerhalvøya vist at det å redusere rødrevbestanden har en effekt. Denne rollen er det jo vanligvis de store rovdyra som har. Dette er et sterkt signal om viktigheten av rovdyr i naturen, også når det gjelder fremtiden til fjellreven, avslutter ”doktor natur,” Christian Pedersen.
 
Mer om fjellreven kan du lese på wwf.no.

Article image

Fakta:

Om fjellrev:
 
Populærnavn: Fjellrev/polarrev/arctic fox Vitenskapelig navn: Alopex lagopus.
Habitat/leveområde: Arktisk tundra, høyfjell og drivis.
Utbredelse:Arktiske strøk i Europa, Asia og Amerika, Grønland, Island, Svalbard og andre arktiske øyer.
Status: Kritisk truet (CR) på norsk rødliste.
Bestands-størrelse:
Omlag 50 i Norge (unntatt Svalbard), ca. 120 i Skandinavia totalt. 
 
 
Om avlsprosjektet:
Avlsprosjektet på Sæterfjellet på Oppdal er et prosjekt som skal utvikle metoder for avl av fjellrev i fangenskap. Prosjektet skal også utvikle metoder for utsetting av valper i naturen i områder der fjellreven har forsvunnet eller er fåtallig. Avlsdyrene er innfanget forskjellige steder i Norge og representerer en viktig buffer mot tap av genetisk variasjon i fjellrevbestanden. Prosjektet utføres med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning.