Havet vil i løpet av dette århundret, og kanskje allerede om 20-50 år, endre seg dramatisk som følge av økte CO2-utslipp til atmosfæren. Den økende mengden CO2 i lufta fører nemlig til at mer CO2 blir absorbert i havet. Resultatet er en sterk forsuring av havene. Om 100 år vil pH-verdiene i havet sannsynligvis være lavere enn de har vært på 20 millioner år! Jo surere hav, jo lavere pH.

Hva er forsuring?

Hva er forsuring? Havet spiller en nøkkelrolle i planetens karbonsyklus og fungerer både som transportmiddel for karbon til havdypet og som lager for CO2. Verdenshavene har svelget unna nesten halvparten av all CO2 fra menneskelig aktivitet, og tar årlig opp ca. 30 prosent av de menneskeskapte utslippene. Havet lagrer rundt 50 ganger mer CO2 enn atmosfæren, og 20 ganger mer enn det som lagres på land og i jorden. Dette har allerede ført til en betydelig forsuring av sjøvannet. Når CO2 løser seg opp i sjøvann, forandrer det kjemien i vannet og fører til at pH-verdien synker. Jo mer CO2, jo lavere pH, det vil si økt forsuring. Det totale omfanget av forsuringen er fremdeles uvisst, men det er høy risiko for at det vil føre til store endringer i økosystemet

Efekter på havet!

Effekter på livet i havet Mange marine organismer bygger skjelett og skjell/skall av kalsiumkarbonat, og dette henter de fra sjøvannet. Dette er dyr som koraller (både tropiske koraller og kaldtvannskoraller), plankton, vingesnegler, krepsdyr, muslinger, og pigghuder som kråkeboller, sjøstjerner og sjøpølser. Ved økt opptak av CO2 minsker konsentrasjonen av kalsiumkarbonat, som disse dyrene trenger for å overleve og vokse. Dersom pH-en blir tilstrekkelig lav, vil skjelettene bli skjøre, kalkskallene vil kunne gå i oppløsning og de vil slutte å vokse. Spesielt for tropiske koraller forventes det redusert utbredelse som følge av global

Hva er PH?

Tenk på pH som en konsentrasjon (altså mengde) av H+ i vannet. Altså hvor mange hydrogenioner det er i vannet. Jo flere hydrogenioner i vannet, jo lavere pH. Jo færre hydrogenioner, jo høyere pH. I helt rent vann er pH =7. Denne løsningen kaller vi en nøytral løsning. Er løsningen over 7, dvs. færre hydrogenioner, er løsningen basisk, og er den under 7 kaller vi løsningen «sur». Sjøvann er altså noe basisk med en pH på 8,0-8,3. pH-skalaen strekker seg fra 0 til 14.

Kalkflagellater

Det er registrert en art av kalkflagellater i norske farvann; Emiliania huxley, som er meget vanlig i kystvannet og kan gi oppblomstringer spesielt i fjordene. Oppblomstring av denne algen er et vanlig fenomen hver vår i norske fjorder. Celletallet kan komme opp i hundre millioner celler pr. liter sjøvann og vannfargen varierer fra turkis til melkehvit farge, avhengig av celletallet.

Fargeforandringen skyldes at lyset blir reflektert som hvitt lys fra kalkplatene. De hvite klippene ved Dover er for en stor del bygd opp av kalkplater fra kalkflagellater som har sunket til bunnen for mange millioner år siden oppvarming og forsuring. Og dersom CO2-utslippene fortsetter i samme tempo som i dag, vil kalkalgene trolig få store problemer allerede i løpet av dette århundret. Forsuringen av havet kan få effekter på artssammensetningen av planktonsamfunnet.

Dette kan igjen innvirke hele veien til de øverste nivåene i næringskjeden og vil sannsynligvis ha en sterk innvirkning på fiskebestandene ved endring i næringstilgangen. Dette, kombinert med en fortsatt økning i temperaturene i havet, og økt forsuring vil dermed kunne få alvorlige konsekvenser for marine økosystemer og fiskerier. Fiskeriene er allerede under hardt press fra et intenst fiske, og en ytterligere påvirkning fra klimaendringer er det siste de trenger.

Effekter på fiskerier

En fortsatt økning i temperaturene i havet kombinert med økt forsuring vil få dramatiske konsekvenser for marine økosystemer og fiskerier. Fiskeriene er allerede under hardt press fra overfiske. En rekke fiskearter og andre organismer bruker i tillegg korallrevene som yngle- og oppvekstområder, matfat eller skjulested. En forringing av revene vil dermed kunne få store konsekvenser for fiskebestandene og dermed for fisket. Et tap av denne habitattypen vil bidra til en reduksjon i overlevelse for flere fiskelarver, som f.eks torske- og hyselarvene på Røstrevet. Forskere mener Røstrevet ut i fra dagens situasjon trolig vil ha problemer med å overleve etter 2100. Dette vil igjen kunne få store konsekvenser for torske- og hysefisket.

Hva må gjøres:

• Redusere CO2-utslippene NÅ!

• Bygge robuste fiskebestander gjennom bedre fiskeriforvaltning

• Øke forskningsinnsatsen på effektene av klimaendringer i havet